KLIMATRUSSEL: New York er en av storbyene som trues av stigende havnivå forårsaket av klimaendringer.FOTO: AFP/NTB SCANPIX

KLIMATRUSSEL: New York er en av storbyene som trues av stigende havnivå forårsaket av klimaendringer.FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

18-10-2016

Hvilken vei skal byene gå?

Denne uken pågår det viktigste møtet om byer og utvikling på flere tiår. FN-konferansen Habitat III som finner sted i Quito, Ecuador, vil sette agendaen for byutvikling i dette århundret.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Hanne Cecilie Geirbo, forsker i gruppen "Design av informasjonssystemer" ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, Ingrid Nytun Christie, daglig leder i Energiråd Innlandet AS,Lisbet Harboe, førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og design høyskolen i Oslo og Sobah Abbas Petersen, seniorforsker i gruppen Applied Process Intelligence, ved Teknologiledelse, SINTEF Teknologi og Samfunn.

 

Den største delen av verdens befolkning bor i byer. Dette århundret vil bli preget av utfordringer knyttet til økt urbanisering. I Quito, Ecuadors hovedstad, kan urbaniseringens muligheter og utfordringer studeres på nært hold: rikt kulturliv, kvelende forurensning, tett trafikk og stor sosial og økonomisk ulikhet mellom nabolagene. Det er også i Quito at disse og andre utfordringer vil bli tatt opp av det internasjonale samfunnet på konferansen Habitat III, FNs konferanse om bærekraftig byutvikling.

FN-konferansen finner sted én gang hvert tjuende år, og samler tusenvis av ordførere, forskere, forretningsfolk, interesseorganisasjoner og mediefolk for å diskutere retningen for verdens byer i dette århundret. Det forrige møtet i Istanbul i 1996 resulterte i «habitat-agendaen», som bidro til å sette urbane utfordringer på den internasjonale utviklingsagendaen.

Til tross for betydelig fremgang er de urbane utfordringene større enn noen gang før. FNs utkast til en ny urban agenda fremhever utfordringer knyttet til boliger, infrastruktur, basale tjenester, matsikkerhet, helse, utdannelse, arbeid, sikkerhet og naturressurser. Som en videreføring av Millenniumsmålene har FN nylig etablert Bærekraftsmålene. Mål nummer 11 er å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste, og bærekraftige. Tilslutningen til den nye urbane agendaen vil utgjøre en milepæl i arbeidet med å nå dette målet.

Et viktig tema for diskusjonene i Quito vil være hvordan verdens byer kan møte økende kompleksitet, sårbarhet og usikkerhet i de kommende tiårene. Byer i lavinntektsland har lenge måttet forholde seg til svake institusjoner, begrensede økonomiske muligheter, økt usikkerhet og stor sårbarhet for klimaendringer. I dag ser vi at disse utfordringene i økende grad også gjelder for byer i høyinntektsland.

Det er mange eksempler på delte utfordringer. Overbefolkning er et problem i vestlige byer så vel som i utviklingsland. Boligmarkedenes begrensede kapasitet fører til økte og nye klasseskiller. Lokale myndigheter rammes av både lokale og globale økonomiske kriser, og fra Dhaka til Detroit fører utilstrekkelige investeringer i grunnleggende tjenester og infrastruktur til tiltakende forfall.

Behovet for energi øker stadig, og mange byer klarer ikke å møte befolkningens og næringslivets behov. I land som Kina, India, Sør-Afrika og enda Storbritannia, øker bekymringen for energitilførselen og svekket energisikkerhet. I tillegg, klima-saker begynner å ramme alle verdens byer. Fra Los Angeles til Melbourne og São Paulo fører en blanding av privatisering, mangelfull infrastruktur og vedvarende tørke til vannmangel. Metropoler som Singapore, London, Mumbai og New York trues virkelig av stigende havnivå forårsaket av klimaendringer.

Det er en vanlig antakelse at byer i det Globale Nord og det Globale Sør er generasjoner fra hverandre når det gjelder utvikling og sosial stabilitet. Disse forskjellene ser ut til å minske på grunn av de komplekse utfordringene som byer over hele verden står overfor. Dette åpner nye muligheter for læring mellom byer. En særlig interessant kilde til læring er de mange kreative løsningene som myndigheter og borgere har utviklet for å møte utfordringer som økt urban sårbarhet fører med seg.

Et kjent eksempel er samarbeidet mellom næringsliv, innbyggere og myndigheter i Medellin i Colombia, som klarte å gjøre verdens voldeligste by til en modell for urbanisme i det tjueførste århundre. Krisen i Detroit utløste en borgerdrevet transformasjon av byen. Med svært begrensede midler har filippinske byer utviklet nyskapende tilnærminger til klimatilpasning og katastrofeberedskap. I Quito vil Habitat III vise frem kreative løsninger på urbane problemer fra hele verden i Habitat-landsbyen.

Byenes økende sårbarhet for kriser krever at urbane spørsmål blir satt i sentrum for strategier innen økonomi, politikk og utvikling. Det er nødvendig å øke kunnskapen om hvordan byer møter utfordringer knyttet til økt sårbarhet, kompleksitet og kriser, og hvordan forskjellige aktører møter sammenbrudd og forfall med formelle og uformelle tiltak. Kanskje er det nettopp sammenbrudd og forfall som vil gi grobunn for innovative løsninger på fremtidens urbane utfordringer.

I Norge har bevisstheten om urbanisering som en av vår tids største utfordringer i liten grad vært til stede når den politiske agendaen har blitt satt. Det har blitt gjort viktig arbeid rundt bærekraftige byer i forbindelse med Habitat III, men norske politikere og andre samfunnsaktører må i større grad anerkjenne urbanisering som et sentralt tema når det gjelder norske så vel som internasjonale forhold.

Aktører innen internasjonal utvikling må fremheve byers rolle for utvikling og utvikle retningslinjer for urban bærekraft. I Norge må vi være bevisst på at lavt befolkningstall og høy levestandard ikke vil gjøre oss immune mot urbane utfordringer. Vi må ta grep i dag for å sikre at norske byer vil være bærekraftige og gode å leve i fremover. Til sist er det viktig å anerkjenne at mange av dagens urbane utfordringer deles av byer som tradisjonelt har blitt forstått som svært ulike på grunn av ulik økonomisk utvikling. Derfor er det nyttig å være oppmerksom på hvordan byer og innbyggere verden over forholder seg til urbane utfordringer og å tilrettelegge for dialog og læring mellom byer for å dele kunnskap og støtte opp under tiltak som kan føre til trygge og bærekraftige byer.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!