I Mexico sluttet myndighetene allerede i 2011 å publisere antall drap i den såkalte "narkokrigen". 23. juni ble fem menn og en kvinne drept i Juarez i Chihuahua.

I Mexico sluttet myndighetene allerede i 2011 å publisere antall drap i den såkalte "narkokrigen". 23. juni ble fem menn og en kvinne drept i Juarez i Chihuahua.

Vis bildetekst
Foto: NTB SCANPIX

29-06-2018

Hvilke lik teller, PRIO? Går volden i verden virkelig ned?

Fire PRIO-forskere skriver i Dagsavisen 25.6 om gladnyheten at antall mennesker drept i krig er gått ned for tredje år på rad.

I forhold til 2014 registrerte man i 2017 en 31 prosents nedgang i antall mennesker drept i kamphandlinger. Artikkelen baserer seg imidlertid på en snever definisjon av krig, og noen grunnleggende empiriske misforståelser som ikke bare er av forskningsmessig interesse. De bidrar til å usynliggjøre økningen av vold i en hel region, nemlig Latin-Amerika, med konsekvenser for reaksjoner fra det internasjonale samfunnet, både mot land og individer.

Artikkelen bygger på ferske data fra Konfliktdataprogrammet ved Uppsalas Universitet. Her teller man lik i væpnede konflikter definert som en erklært konflikt mellom minst to parter, hvorav minst en er en stat, der bruk av våpenmakt har krevd minst 25 menneskeliv i året. Dette omfatter imidlertid bare en liten del av voldelige konflikter i dag. Det tar ikke høyde for situasjoner der væpnede grupper kjemper om kontrollen om territorier og bydeler uten å søke å ta kontroll over staten direkte, som vi ser for eksempel i land som Mexico, El Salvador, Honduras og Brasil. Det reflekterer heller ikke volden vi ser i Venezuela, der ulike aktører med koblinger både til myndigheter og kriminelle grupper bruker vold for å kontrollere både vanlige sivile og kriminelle, uten at vi har en samlet væpnet opposisjon.

Antallet drap i disse landene ligger skyhøyt, med noen årlige variasjoner, men uten noen betydelig reduksjon. Til sammen ble 123.000 mennesker drept i disse fem landene i 2017. Av disse er bare Mexico inkludert som et land med en pågående konflikt i databasen.

PRIO-forskerne skriver at «I Mexico har en lang rekke ikke-statlige aktører, hovedsakelig narkokarteller, ligget i mer eller mindre permanent krig med hverandre de senere år. I 2017 ble rundt 800 mennesker drept i slike kamper. Det er likevel kun en liten del av det årlige anslaget på rundt 15.000–20.000 ofre for overlagt drap i Mexico.» Dette viser en skremmende liten innsikt i hva som foregår i Mexico. For det første er tallet feil når det gjelder overlagte drap. 29.168 mennesker ble drept i Mexico i 2017. For det tredje tok myndighetene allerede i 2011 beslutningen om å ikke publisere antall drap relatert til organisert kriminalitet i den såkalte «narkokrigen». Siden over 90 prosent av alle drap forblir uoppklart i Mexico, er en av de mulige forklaringer på denne avgjørelsen at man innrømte at kategoriseringen var ganske tilfeldig.

Uppsala Universitets database baserer seg på «drap i kamphandlinger», men så lenge kategoriseringen i utgangspunktet svikter, er det vanskelig å se hvordan tilfeldigheter ikke også spiller inn her. Det er også svært vanskelig å se hvordan situasjonen i Mexico kvalifiserer til å telles, men ikke situasjonen i El Salvador, der blant annet 39 politi og 21 militære ble drept i fjor i kamper med gjengene MS-13 og Barrio 18.

Man kan innvende at for å lage store databaser må man ha en klar definisjon som nødvendigvis utelukker en del former for vold. I dette tilfellet er det nå engang tradisjonelle kriger man er interessert i. Men en slik snever forståelse forplanter seg i folks oppfatning, og har betydning for statlig politikk overfor individer og land. I Norge settes det spørsmålstegn ved hvorvidt voldsofre fra blant annet Mellom-Amerika og Venezuela har behov for beskyttelse fordi de ikke kommer fra områder med væpnet konflikt etter definisjonen, og staten i begge tilfeller blir sett på som en mulig beskytter av deres sikkerhet, en rolle staten ofte verken kan eller vil spille.

I Brasil ble det i fjor drept 59 000 mennesker. De aller fleste av dem er unge, fattige, fargede menn. Man kan bare begynne å spekulere på hvorfor verdens internasjonale organisasjoner og forskningssentre er så uvillige til å registrere det som foregår der som en væpnet konflikt. PRIO-forskerne burde ikke ukritisk videreformidle datasett som har så store problematiske sider knyttet til seg, men i det minste forklart leserne hvor svakhetene i denne typen telling av lik ligger.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!