Debatt

«Hvem tar regninga for oss?»

I denne debatten må vi ikke glemme at bruk av bompenger dreier seg om mer enn finansiering av veiprosjekter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig gikk en gruppe eldre ut i Bergensavisen og proklamerte at de var for bompenger. Organisert under navnet «Besteforeldrenes klimaaksjon» forteller de at de har sett seg lei på motstanden mot bompenger, og arrangerer sin egen demonstrasjon – til støtte for bomringen i Bergen. Besteforeldrenes kampsak er å redde miljø og klima for sine barnebarn. Denne nyheten ble også fanget opp av lokale bompengemotstandere i Fredrikstad. Deres respons var å beskrive «Besteforeldrenes klimaaksjon» som en gruppe velstående eldre som bare tenker på seg selv.

Å beskrive disse besteforeldrene som egoister, synes jeg blir urettferdig. Når det er sagt, er bruk av bompenger en ordning med klare svakheter. Det tas ikke hensyn til om man er fattig eller rik. På den annen side er ordningen rettferdig, ved at regningen går til dem som faktisk bruker veien. Motstanderne av bompenger argumenterer for at staten burde ta regningen, da folk flest allerede betaler mye i skatter og avgifter. Men fullt så enkelt er det dessverre ikke.

LES OGSÅ: Folkelig front mot bompenger (DA+)

I denne debatten må vi ikke glemme at bruk av bompenger dreier seg om mer enn finansiering av veiprosjekter. Besteforeldrenes klimaaksjon er faktisk på rett spor. Når staten peker på ni av landets største byområder og ber oss inngå såkalte byvekstavtaler (med tilhørende bomringer), handler dette om å kutte i norske utslipp av klimagass. I 2015 ble Paris-avtalen undertegnet. Her forpliktet Norge og EU- landene seg til å kutte 40 prosent i sine klimagassutslipp innen 2030.

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt i CO2-utslippene tilsvarende 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030, for å nå målene i Paris-avtalen. En del av kuttene tas gjennom EUs kvotesystem for bedrifter, og vil ikke berøre deg og meg direkte. Regjeringens strategi for å kutte i utslippene omfatter også sektorer der man ikke kan kjøpe kvoter – som transport, landbruk, avfall og bygg. Kuttene som skal gjøres her, vil berøre oss alle. Transportsektoren er en særlig utfordring. Her ønsker myndighetene å sette inn tiltak for å redusere privatbilismen. Muligheten for å redusere utslipp er stor og de negative konsekvensene for samfunnsøkonomien minst (SSB 2016). Det er her bompenger kommer inn som virkemiddel. Bompenger reduserer privatbilismen.

Til tross for at FNs klimapanel slår fast at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt (siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere), dukker det stadig vekk opp utspill som trekker dette i tvil. La oss se nærmere på to ferske eksempler. 8. september ble det publisert et bilde på Facebook som fikk stor spredning. Den som sto bak var bompengemotstanderen Johan Morten Nome i «Bilistenes Aksjonsgruppe». Han hevdet at dette var et NASA-bilde som viste at iskappen rundt Nordpolen hadde vokst fra 1979 til 2017. Påstander om at isen smelter og temperaturen stiger, er bare noe «klimaskremmerne forsøker å innbille oss», hevdet Nome. 18. september publiserte «redaktør» Jarle Aabø et innlegg på Facebook-gruppa «Ja til bilen i Oslo». Det hadde tittelen «MDG feilinformerer grovt om luftkvaliteten i Oslo». Partiet hadde sagt at grenseverdiene for luftforurensing i Oslo var overskredet hvert år siden 2010, noe Jarle Aabø mente var feil. Faktisk.no har tatt tak i begge disse sakene og sjekket fakta. Det viste seg at både Nome og Aabø tok feil. Personlig skulle jeg ønske at både de og alle andre klimaskeptikere hadde rett. De færreste av oss ønsker egentlig å endre vanene våre. Særlig ikke når endringene fører til at hverdagen vår blir mer krevende.

Et argument man ofte hører er at hva vi foretar oss i Norge ikke vil ha noen effekt. Vi er jo likevel så få mennesker. På mange måter er det en sannhet som blir stadig sannere. Vi var tre milliarder mennesker på jorda i 1960. Dersom utviklingen fortsetter er vi ni milliarder i 2050. Hva fem millioner nordmenn gjør, får stadig mindre betydning, relativt sett. Hva vi mennesker tenker og gjør samlet sett, får på den annen side stadig større konsekvenser. Dersom alle tenker at egen innsats er ubetydelig, vil vi ubønnhørlig gå under i avfallet vi produserer. Da tenker jeg ikke først og fremst på søppel, men avfallsstoffer og utslipp som resultat av menneskets forbruk.

Som ung på 80-tallet husker jeg godt da det ble slått alarm om hullene i Ozonlaget. Ozonlaget er «jordas solkrem», og beskytter oss mot den farlige ultrafiolette (UV) strålingen fra sola. Skulle vi miste Ozonlaget, kan alt liv på jorda gå tapt (forskning.no). Også den gangen var flere skeptiske til påstanden om at mennesket hadde skylden og at vi dermed stod maktesløse med tanke på å stoppe utviklingen. Likevel ble det bestemt at man måtte iverksette tiltak. Man turte rett og slett ikke å la være. Ozon-nedbrytende gasser som KFK-gasser ble forbudt i spraybokser, kjøleskap etc. Tiltakene hadde effekt, og Ozonlaget ble langsomt restituert.

At utslipp av klimagasser som CO2 har effekt på klimaet er i dag noe «alle» er enige om. Hva konsekvensene vil bli for innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg vet vi ennå ikke. Det vi derimot vet er at de som kommer etter oss vil bli sittende igjen med ei regning som kan vise seg å være enda vanskeligere å gjøre opp enn den vi får presentert i dag.

Debatten om bompenger vil fortsette. Ordningen har som sagt sine svakheter. Innretningen for Nedre Glomma kan ha godt av en justering. Jeg mener imidlertid det er viktig at vi hele tiden har med oss dette litt store bildet i den videre debatten.

Mer fra: Debatt