08-04-2018

Hvem styrer rovdyrforvaltningen?

Er vi herre i eget hus - eller er det krefter utenfra som styrer?

Dette spørsmålet er det ingen i norske media som ser ut for å tørre ta tak i.

Jeg har i lang tid studert hva som ligger nedfelt i de internasjonale verneorganisasjoner, alt fra International Union for Conservation of Nature (IUCN), og deres nettverk. Det er bare og lese «Manifesto and Guidelines on Wolf Conservation» fra side 12 i «IUCN PUBLICATIONS NEW SERIES Supplementary Paper No 43” utarbeidet i 1973 - du finner det ved å google.

Jeg har sendt henvendelser med dokumentasjon til mange aviser og TV stasjoner om hva som ligger i kortene. For meg er det liten tvil om hva som egentlig er den bakenforliggende årsaken til utviklingen i forvaltningen av store rovdyr.

Alt fra planleggingen av reintroduksjon av store rovdyr, til programfestede veiledninger til hvordan sentrale styringsmakter og ikke minst befolkningen på en strukturert måte skal kunne påvirkes til å akseptere utviklingen.

Det er etter hvert bygget opp et godt arkiv med dokumenter fra fødselen til rewilding ideologien, og mer er på vei inn i systemet.

Det som vi kan finne av nedfelte «bruksanvisninger» fra verneinteressene overensstemmer godt med den utvikling, og ikke minst den holdning, vi ser gjennomført fra våre styrende organer i regjering, forvaltning og forskning.

For meg er det tre sentrale spørsmål i utfordringene ved rovdyrforvaltningen.

1) Hvor blir det av en holdbar dokumentasjon på opphavet til «ulven» i norsk fauna i dag?

2) Hvorfor gjennomfører ikke, regjeringen med Klima- og miljødepartementet (KLD) samt Miljødirektoratet (MD), forvaltning etter stortingets vedtatte bestandsmål?

3) Hvorfor teller ikke en ulv med i bestandstallene før det er gjort grundige DNA analyser av den?


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!