Debatt

Hvem snakker Arbeiderpartiet på vegne av?

Arbeiderpartiets ledelse kaster tilliten på bålet i håpet om å tiltrekke seg et par innvandringskritiske velgere. Det kommer til å svi.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det varsles nye takter i asylpolitikken til Arbeiderpartiet. Igjen. Den nye innvandringspolitiske talsmannen i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, konfronterte Fremskrittspartiet på asylpolitikk i Stortinget. Oppsiktsvekkende nok var hans bekymring at den ville liberaliseres med Venstre i regjering. Arbeiderpartiet stiller seg på barrikadene i kampen for en hard linje i asylpolitikken. Slagordet «streng og rettferdig» er blitt et hakk i plata. Streng mot krigsflyktninger – rettferdig for hvem? Og hvem snakker de på vegne av?

Det sies ofte at den politiske hukommelsen er kort, men Arbeiderpartiet er i ferd med å utvikle demens. Drøye to måneder etter det massive medlemsopprøret i Oktoberbarna-saken kjører ledelsen seg nok en gang fast i et innvandringskritisk spor ingen i medlemsmassen ønsker, og ingen i velgermassen tror på. Ingen som ønsker en tydelig retning for landet vil stemme på et parti som har inntatt et dusin ulike posisjoner i en sak få måneder etter et stortingsvalg. Det hjelper ikke hvor tydelig man er i dag, om man like tydelig ønsket en annen løsning i går. Politikk er ikke et spill der det handler om til enhver tid å posisjonere seg best sammenliknet med de andre spillerne. Politikk handler om tillit.

Arbeiderpartiet sikler etter den samme appellen som Fremskrittspartiet har på asyl, men ingen drar til stemmeurnene for å spille russisk rulett. Å legge seg tett innpå FrP vil ikke gi en flom av innvandringskritiske velgere til partiet – folk ønsker troverdige alternativer, og alle vet at faren er overhengende for at AP snur igjen i morgen. Partiet risikerer derimot å miste trofaste, innvandringsvennlige velgere og medlemmer som må finne seg nye politiske beitemarker ettersom deres tillit til partiet i asylsaken synker.

Fornyelse i politikken er en balansegang. Man kan verken tviholde på gamle løsninger i møte med nye virkeligheter, eller konstruere nye virkeligheter rundt fristende løsninger. Internasjonal solidaritet har alltid vært en sosialdemokratisk verdi, men Arbeiderpartiet forsøker nå å forfalske et bilde av historien der solidariteten aldri har strukket seg lenger enn til nabobygda, og hjelp til flyktninger har kommet gjennom båndtvang fra internasjonale organer.

Aps ledelse er best tjent med å føre den politikken medlemmene ønsker. Med den nye u-svingen i asylpolitikken har de kapitulert til den samme høyrepopulistiske retorikken som de brukte store krefter på å kritisere i valgkampen for bare et halvt år siden. Slik de holder på nå, jager de vekk mange av sine mest trofaste medlemmer i håpet om å plukke opp et par nye velgere fra høyresiden. Det kommer til å svi.

Mer fra: Debatt