Hvis du får med deg 32 millioner andre turister på boikott av Tyrkia, mister rundt en million tyrkere jobben, som igjen vil ramme deres familier, skriver Stian Bromark. Her et bilde tatt ved Hagia Sofia i Istanbul. FOTO: Lefteris Pitarakis/Ap/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

08-10-2018

Hvem skal vi boikotte i dag?

Det begynner å bli skrint med land man kan reise til uten et snev av dårlig samvittighet.

Det siste året har jeg besøkt storbyer som Istanbul, Budapest og Roma. Langhelg i storby, du veit, som modne mennesker med ok råd bevilger seg med alt jevnere mellomrom. For et par år siden ble sommerferien tilbrakt i USA, men det var heldigvis under Obama, så da slapp jeg å få spørsmålet: Hvorfor støtter du et så forkvakla regime?

I Istanbul kunne jeg svare at jeg tross alt snakket med regimekritiske journalister, transvestitter og Pride-aktivister, så selv om president Erdogan nok var takknemlig for at jeg bidro med penger i turistkassa, veier jeg det opp ved å spre ordet om hvor mindre artig det er å leve i dagens halvdiktatoriske Tyrkia.

Etter Budapest kan jeg ikke svare like selvsikkert. Der gikk det i Donau-elvecruise, trendy ruinpuber og vindusshopping. Jeg var altså bekymringsløs turist i et av de mest intolerante regimene i Europa for tida, så sneversynt at EU vurderer å kaste landet ut av unionen. Jeg må innrømme at jeg fikk vond smak i munnen, men det tror jeg også skyldes palinkaen, nasjonaldrikken.

Denne kommentaren skrives i Roma. Du blir ikke stilt til ansvar på samme måte når du reiser til Italias hovedstad, men partiene som styrer landet, Lega Nord og Femstjernersbevegelsen, er ikke det spøtt bedre enn Trump. Italias innenriksminister Matteo Salvini er for eksempel langt verre. Europeiske populister er verken snillere eller smartere enn amerikanske, selv om de har ekte hår og kler seg stiligere.

Fortsetter man på dette sporet, kan man utelukke land etter land i Europa og verden for øvrig. Bulgaria. Polen. Tsjekkia. Russland. Venezuela. Mexico. Myanmar. Thailand. Dubai. Kina, Kuba, Kuwait. Iran. Israel. Egypt. India. Lista er så lang at det nesten bare er Island som gjenstår.

Da Trump ble valgt til president var det mange som tok til orde for USA-boikott. 5000 akademikere skrev at de framover nektet å delta på konferanser på amerikansk jord. Nettsiden GrabYourWallet.org laget en lang liste med produkter vi kunne boikotte fordi Trump drev forretning med selskapene, slike som Amazon og Uber.

Nå er det isolert sett gode grunner til ikke å handle med arbeiderfiendtlige virksomheter, men å tro at du rammer Trump ved å unnlate å kjøpe Bob Woodwards nye bok «Fear: Trump in the White House» via Amazon, er i overkant optimistisk.

Skal man videreføre logikken til GrabYourWallet, bør man ikke bare boikotte Amazon, men også forlagene som selger bøker via nettgiganten. Kanskje også droppe å spise biff chop suey, chicken tikka masala og taco. Og ikke glem Italia: Arbeiderne på Amazon blir behandlet dårlig, men de har det langt bedre enn arbeiderne i Italia som plukker tomatene du bruker på pizzaen hver fredag.

Det er fornuftig å gjøre etiske avveininger før man reiser eller handler. Men det er like klokt å være konsistent. Og at man forsikrer seg om at man rammer de man vil ramme. Og oppnår det man vil oppnå.

Med jevne mellomrom siden 1980-tallet er det blitt krevd fra norsk hold at vi boikotter Tyrkia på grunn av menneskerettighetsbrudd. Arbeiderpartiet boikottet et møte i Europarådet i Istanbul sommeren 1986. I 1994 oppfordret stortingspolitikere fra KrF og SV nordmenn til ikke å feriere i Tyrkia. Siden har stadig flere nordmenn reist til landet, 4383 har til og med kjøpt bolig der. Og tyrkisk politikk har gått fra vondt til verre.

Boikott er et kraftig virkemiddel. Som streik. Og skilsmisser. Skal det ha noen effekt utover ren symbolpolitikk eller å bøte på dårlig samvittighet, bør boikotten være massiv, koordinert og utholdende. Nå virker det mer som om vi kler på oss en ny boikott hver dag og glemmer den vi startet i går. Fra nyhetsbildet de siste ukene, er dette blant tingene vi er blitt oppfordret til å boikotte: OD-dagen, MGP-finalen, Nike, Norges Fotballforbund og TV-selskapet Discovery, Choice-hoteller og Pride, Qatar-VM – og sauekjøtt. Gruppa «Boikott konfliktkjøtt» har litt over 1000 medlemmer på Facebook.

Kanskje er dette i tråd med samtidens polarisering, at vi tror mer på steile fronter enn dialog og forhandling. Og kanskje er det i tråd med samtidens individualisering og fragmentering, at vi har mer tro på privat forbrukermakt enn kollektive og politiske løsninger som er helhetlige og langsiktige. Men det er fryktelig vrient å løse strukturelle problemer på individnivå.

Det kan være du rammer Erdogan ved å holde deg unna Tyrkia. Men forutsetningen for at det skal svi skikkelig for Erdogan, er at det svir enda mer for vanlige tyrkere som lever av turistene – folk som allerede sliter med å få endene til å møtes. Hvis du får med deg 32 millioner andre turister på samme boikott (2017-besøkstall), mister rundt en million tyrkere jobben, som igjen vil ramme deres familier. Det blir anslagsvis fire millioner mennesker. Da skal du være ganske sikker på at dette også sørger for at Erdogan mister jobben, og at han ikke blir erstattet av noe verre. Ellers kan det være du får enda dårligere samvittighet.

Stian Bromark er redaktør i Agenda Magasin/Res Publica.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!