Debatt

Hvem skal gjøre jobben med å fremme godt kosthold?

Norge står overfor store utfordringer når det gjelder kosthold og ernæring. Dette ble igjen synliggjort da myndighetens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen ble lansert forrige uke. Både i handlingsplanen og i kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen, kommer det tydelig frem at det er et stort potensial for å forebygge fedme, hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, gjennom å fremme sunne kostvaner og utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Liv Elin Torheim, professor, og Marianne Molin, førsteamanuensis ved bachelor- og masterprogram i samfunnsernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvem skal gjøre jobben? Hvem kan best arbeide med å fremme et sunt og godt kosthold i ulike befolkningsgrupper? Gjennomgående for handlingsplanen og dens kunnskapsgrunnlag, er et fokus på kliniske ernæringsfysiologer og en tilsvarende mangel på anerkjennelse av andre ernæringsutdanninger. Dagen etter lanseringen av handlingsplanen leverte en stortingspolitiker følgende betimelige spørsmål til Helse- og omsorgsminister Bent Høie: Hvilke arbeidsoppgaver kan kandidater med ikke-klinisk ernæringsutdanning utføre?
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr vi utdanning innen samfunnsernæring, hvor de som utdannes får en unik kompetanse innen nettopp helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid. Med en bachelor eller master i samfunnsernæring, har man en solid grunnutdanning innen ernæringsfysiologi, og i tillegg stor innsikt i helsefremmende kostholds- og ernæringstiltak på befolkningsnivå, grundig forståelse av kommunikasjon til grupper og betydningen av health literacy (mottakerens evne til å forstå og nyttiggjøre seg helse- og ernæringsinformasjon), forståelse av matsystemet og politiske prosesser i tillegg til nasjonal og global mat- og ernæringspolitikk. Våre uteksaminerte kandidater arbeider i dag på en rekke arenaer innen mat og ernæring hvor de bidrar med sin viktige kompetanse. De fleste frivillige organisasjoner som arbeider med kosthold og ernæring, har ansatt fagpersoner med samfunnsernæring. Mastere i samfunnsernæring finner man også på blant annet på opplysningskontor, i stillinger som folkehelsekoordinatorer i kommuner/bydeler og i industrien. 
Spørsmålet vi mener Bent Høie og helsemyndighetene bør stille seg, er: Hva slags kompetanse trengs for å nå alle målene i handlingsplanen og andre politiske mål når det gjelder kosthold og ernæring? Mener helseministeren at det kun er de med utdannelse innen klinisk ernæring som har kompetanse til å arbeide med ernæring på alle nivå, inkludert innen helsefremmende og forebyggende arbeid?
Våre bachelorstudenter har nettopp vært i praksis i åtte uker, og skal på onsdag presentere sine erfaringer på et seminar. Vi vil med dette invitere Bent Høie til seminaret for å vise eksempler på aktuelle steder personer med utdanning innen samfunnsernæring kan arbeide. 

Mer fra: Debatt