Hvem har egentlig råd til å bo i hovedstaden? Tiden er overmoden for å stille dette spørsmålet. Jeg møter ofte unge mennesker som må flytte fra Bydel Sagene. De har rett og slett ikke råd til å skaffe seg leilighet her.
Tiden for sosial boligbygging er dessverre forbi. Men vi trenger kommunale boliger, rimelige utleieboliger i tillegg til selveierleiligheter. Vi ønsker et mangfold her i strøket hvor det er rom for ulike typer mennesker. Et flerkulturelt og spennende bomiljø hvor mennesker skal føle seg hjemme.
Det er noe som må ligge i bunn når vi snakker om et levende og spennende nærmiljø. Selv om det kanskje ikke er noen folkerett å i tigerstaden, håper jeg inderlig at det fremskaffes ulike typer boliger så vi kan beholde mangfoldet!
Det er derfor viktig at det ikke selges flere kommunale boliger i vår bydel. Kommunale boliger er bygd av hensyn til dem som sliter med å mestre vanlige boligkostnader. I de store kommunale boligene må det være egen vaktmester. Beboere med ulike typer behov må få nødvendig oppfølging, både for at de selv skal få et bedre liv og for å bedre bomiljøene i gårdene.
I blant trengs boliger med spesiell utforming og innredning for de som ikke uten videre mestrer å bo slik som andre. I Danmark kaller de det "Skjeve hus for skjeve eksistenser." Det er boliger som tåler harde belastninger og røffere behandling enn boliger flest. Vi trenger neppe mange slike i vår bydel! Men det er viktig å ha botilbud også til denne gruppen, for eksempel på Bygdøy!