Under forhåndssalget av den nye meldinga presterte departementet å si at forliket av 2011 var unikt fordi det var første gang det var politisk enighet om rovviltpolitikken.
Jeg overvar stortingsbehandlinga av ulvemeldinga i 2016. Denne gang var det også stort flertall i komiteen for videreføring av de hovedlinjene som var lagt til grunn for den siste rovviltmeldinga, Rovvilt i Norsk natur, fra 2004, med en forvaltningssone for ulv og tallfestede bestandsmål. Og fremdeles ble den gamle formuleringen fra misjonstiden på åttitallet om "levedyktige bestander i Norge" benyttet.
Mitt ærend på Stortinget denne dagen var å observere på nært hold hvordan min nye bok, "Hvordan vi blir lurt", hadde blitt mottatt. Alle de 169 representantene hadde fått den. Her hadde jeg påvist hvordan Miljøverndepartementet i 2001 hadde prestert det mesterstykke å presentere for norsk rett et falsum, dvs en løgn, og fått det innarbeidet i grunnlaget for en kjennelse som gjorde det mulig å videreføre en politikk uten bein å stå på.
Det gjaldt en bestemt tolkning av Bernkonvensjonen. Inntil 2001 hadde miljøvernorganisasjonene, i intimt samarbeid med byråkratene i direktoratet og departementets naturvernavdeling, fått knesatt den tolkning at Bernkonvensjonen påla medlemslandene å bygge opp genetisk levedyktige bestander av store rovdyr innenfor egne grenser. Det synet måtte forlates da omfanget av rovdyrskadene begynte å true selve grunnlaget for forvaltningen - med stor oppstandelse i naturvernkretser og medfølgende prosesser som følge. Som de tapte.
Men de ga seg ikke.Og fikk støtte som vanlig. Minipartiene SV, Venstre og MDG, representert ved Heikki Holmås, Ola Elvestuen og Rasmus Hansson, var ute på Løvebakken og tok imot protestene fra organisasjonene foran behandlinga av ulvemeldinga i juni 2016. I debatten inne i Stortingssalen etterpå utmerket særlig Ola Elvestuen seg med sin motstand mot flertallets konklusjoner.
I dag, to og et halvt år etter, er det Ola Elvestuen som styrer norsk rovviltforvaltning og skal forvalte arven fra 1997, 2001, 2004 og 2011. Og avgjøre klagene fra organisasjonene mot rovviltnemndenes vedtak om felling av ulv. Det er ikke til å tro. Og den vi kan takke for det, er statsminister Erna Solberg.