I dag, mandag den 19. mars klokken 08.30, møtte et sted mellom 200 til 250 mennesker opp utenfor Stortinget i Oslo. Natten før hadde noen av de laget en stor banner med teksten ”Hva skjer, Norge?”, andre tok med seg hvite skilt med den samme teksten, og kaffe ble servert til den som ønsket det på morgenkvisten. Sammen stilte seg folkemengden seg i en stor ring, og snakket sammen, alle holdt i skilt med teksten ”Hva skjer, Norge?”. Ingen holdt appeller, ingen hadde forberedt noen spesielle aktiviteter, og ingen partiflagg eller organisasjonsflagg var å se til. Ingen slagord ble ropet, ingen som sang, ingen budskap og ingen krav. Bare et eneste spørsmål. Hva skjer, Norge?
Av og til sier et spørsmål mer enn et krav. Dette var en slik markering. Alle skjønte hva spørsmålet ”Hva skjer, Norge?” handlet om. Likevel er det uforståelig for alle. For hva er det egentlig som skjer Norge? Hvordan er det mulig at et land som år etter år får høyeste score på indeks for de mest demokratiske land i verden har en så brutal og umenneskelig asylpolitikk? Hvordan er det mulig at landet som deler ut fredsprisen stadig sender mennesker tilbake til utrygghet og forfølgelse? Hvordan kan verdens mest demokratiske land inngå returavtaler med røverstater, som befinner seg i en helt annen klasse på demokratiindeksen? Er det av naivitet? Er våre politikere naive? Eller er det ondskap? Selve kaller de det ”strengt men rettferdig” og ”prinsipielt”.
Det er bevist at norsk asylpolitikk, slik den føres nå, genererer kriminalitet, svartarbeid, prostitusjon her hjemme. Slik er uunngåelig i et system der mennesker settes utenfor samfunnet. Er dere så sikre på at det er det riktige? I det siste har det blitt klart at den også genererer statsstøttet barnemisshandel. Er dere så sikre på at det er det riktige? Hva skjer, Norge? Kan virkelig ikke disse barna bli? Er det virkelig så at det eneste mulige er å sende de ut av Norge, til en fremtid som er såpass usikker. Skal vi virkelig ta en sjanse på at det kanskje går bra? Kan vi ikke i stedet gjøre det vi vet med all sikkerhet ville vært best for dem – å la dem bli? Er det virkelig så surt eple å bite i? Så surt at vi prinsipielt må gjøre det uriktige? Må vi vente helt til Arbeiderpartiet ser en flyktningstrøm fra sitt eget parti? Når alle har mistet troen på dere, og ”mer humanitet og mer demokrati” bare blir tomme ord. Kommer dere å tviholde på disse ufravikelige prinsippene også da? Eller blir det noe nytt som blir prinsipielt og rettferdig? Hva er det som egentlig skjer, Norge?
Det er dere som har svarene, vi bare stiller spørsmålet. Hva skjer, Norge?