Sola har meldt sin ankomst, og russebussene har inntatt veiene. Men det er ikke ungdommen som feirer fullført videregående skole som er bekymringen for tida. Det er om lag 150 unge gjengangskriminelle som har fått statsminister Erna Solberg (H) til å troppe opp på Stovner politistasjon sammen med justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for en alvorsprat. Det hardner til, mener Solberg.
Og hun har rett i det, skal vi tro ferske rapporter fra Oslo politidistrikt. I går la de fram rapport over barne- og ungdomskriminalitet for 2017, som viser at andelen unge som er voldelige mot politiet, eller lar være å følge pålegg, har doblet seg på to år.
Politiet må bruke mer tid sammen med ungdommen. De må følge dem tettere, sier John Roger Lund, leder for Oslo politidistrikt enhet Øst til NRK. Spørsmålet er hvordan politiet skal kunne følge med på prosessene som leder opp til voldelige konflikter. Der har politiet en større utfordring enn tidligere.
Mandag publiserte Oslo politidistrikt en trendrapport for 2010–2021 der de presenterer de største utfordringene innen kriminalitetsbekjempelsen framover. Her peker politiet på en vekst i anmeldte voldslovbrudd, trusler, tvang og personangrep. «Trenden er internasjonal», skriver de i rapporten. Unges bruk av sosiale medier gjør at potensielle konflikter kan oppstå uten å synes i gatene, før rivaler møtes og volden eskalerer. Volden oppstår langt mer uforutsett enn før. Og utfordringen til politiet er å fange opp konflikter for å forebygge. Politiet mener at økningen i vold er forbundet med blant annet «spredning av aggressive budskap og hets på sosiale medier» i tillegg til de mer åpenbare faktorene som sosial ulikhet og marginalisering.
Lignende budskap kom fra Cressida Dick, sjef for Londons Metropolitan Police Service i slutten av mars, etter at 13 personer hadde blitt drept i knivstikkinger på to uker. Hun har uttalt at normaliseringen av vold på internett, og rivalisering i sosiale medier har en stor del av skylden for rask eskalerende vold. Sosiale medier kan trigge voldsbruk på samme måte som man ser med en økende radikalisering til ekstremisme, mener hun.
Organisasjonen Catch 22 lanserte en rapport i fjor om sosiale medier som katalysator for vold. Den har påpekt at bruk av sosiale medier til både å avtale og dokumentere slåsskamper, gjør at en voldskultur sprer seg i det skjulte. Og når en voldsvideo spres til tusenvis, utløser det en skamfølelse hos offeret, som kan kreve en langt blodigere hevn enn hvis færre var vitne til volden.
Vi vet en del om hvorfor vold oppstår. Vold avler vold. Og en voldsperson har gjerne vært vitne til vold eller vært offer for vold tidligere. Voldsofre kjenner ofte på en skamfølelse og en indre uro. En reaksjon på dette kan være uforutsigbar aggressivitet. Forfatter Ståle Økland, som har fulgt Stovner-politiet i ett år, skrev et debattinnlegg i VG for en uke siden om de såkalte «svenske tilstandene» som jaktes på i bydelen. Her påpeker han et bekymringsfullt tall: Politienheten i Oslo øst og sør behandler 60 prosent av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo. Det er mest i landet, skriver han. Økland trekker med dette inn bekjempelse av familievold som en høyst relevant faktor i bekjempelsen av vold blant ungdom. Unge som opplever vold hos sine omsorgspersoner, risikerer selv å utøve vold.
Ungdomsvolden i Oslo er overraskende for mange, fordi aggresjonen har fått utvikle seg i det stille. Dette har skjedd fordi det offentlige ikke har evnet å fange opp unge som er i en risikosone. Politi, skole og barnevern har tilsynelatende ikke oversikten som gjør at de ser eskalerende konflikter tidlig nok. Det handler både om en ny type kommunikasjon unge imellom, som man ikke ser på gatehjørnene, men også om unge som ikke får den omsorgen de har behov for.
Justisminister Wara har funnet det opportunt å skylde på innvandring for Oslos problemer. Han bør lese Oslo Politidistrikts trendrapport: «Forestillinger som knytter kriminalitetsrisiko spesielt til utlendinger og innvandrere, er egnet til å styre politiets oppmerksomhet vekk fra flere av de sentrale endringene i kriminaliteten», står det her. Politiet mener innvandringsfokuset kan svekke evnen til en bred kriminalbekjempelse.
Skal politiet og vi som samfunn evne å hente inn ungdom som er på full vei utenfor, må det knyttes tillit og nærhet mellom unge og samfunnet for øvrig. Da er det lite målbare tiltak i form av forebygging som trengs: Flere faggrupper i skolen, og flere kontaktpersoner, i form av nærpoliti, utekontakter eller annet pedagogisk personell må tettere på de unge.
At det trengs en landsby for å oppdra et barn, er en slitt frase. Men den er langt mer relevant enn splittende retorikk som bidrar til økt fremmedgjøring av ungdom som har lært seg ikke å stole på noen.