Regjeringen skulle “forsterke klimaforliket”, som innebærer å kutte minst 7 millioner tonn CO2 innen 2020. I stedet har de økt utslippene. Vi har signert Paris-avtalen, som forplikter oss til å kutte utslippene kraftig, og vi planlegger å kutte innenlands utslipp med rundt 40 % innen 2030. Alt dette ser nå ut til å være i det blåblå. Regjeringen åpner nye oljefelt, vil bygge motorveier først og tog etterpå, og skyver på CO2-rensing og andre grønne tiltak.
De fleste medier er ivrige på å dekke Høyres landsmøte. Nå skal fire år med blåblått styre bedømmes og oppsummeres. Dessverre har media en tendens til å gå i flokk. Og denne gangen har hele flokken klart å gå rundt en av de største svikene til den sittende regjeringen: hva skjedde med vår tids viktigste spørsmål?
Mange ser ut til å ha glemt at det nettopp var klimasaken som flere ganger har truet med å velte regjeringssamarbeidet, og som er den aller største spagaten Erna Solberg står i, mellom klimaengasjerte Venstre, og klimafornektende FrP. Det var klimasaken som nesten skapte kollaps i budsjettforhandlingene i fjor, og det er klimasaken som bidrar til at begge støttepartier nå er i ferd med å trekke sine lovnader om en ny borgerlig regjering.
I en bisetning i Solberg sin åpningstale nevner hun at Høyre skal satse på klima og miljø om de blir gjenvalgt. Ønsket er like fromt som før forrige valg. Men hvorfor ble vår tids viktigste sak satt på vent i fire år? Svaret er åpenbart: FrP har hele tiden stilt seg i veien for blågrønne forslag. Og Erna Solberg har valgt makt framfor å bidra til å løse det største spørsmålet i vår tid.
Dessverre ser Høyre også ut til å være på retrett i sine få progressive miljøstandpunkter. Erna har lenge forklart at vi trenger å gjøre det billigere å leve miljøvennlig og dyrere å forurense - et grønt skatteskifte. I dag har Høyre vedtatt at de skal gå til valg på å avskaffe sin egen flypassasjeravgift, uten noen plan for hva de vil erstatte den med .
Kanskje tror Erna og flertallet av nordmenn at klimaendringer og “det grønne skiftet” er noe vi kan ignorere til det blir borte. Problemet er at vi ser bevisene på det motsatte overalt rundt oss. Ikke bare i fattige land som rammes av ekstremvær, eller blant de sultende menneskene på Afrikas Horn. De blåblå har styrt Norge i en periode med nye varmerekorder, sommer som vinter, på Sørlandet og på Svalbard. Meteorologene melder at nedbøren i snitt har økt, og at vi får stadig kortere vintre.
Samtidig går det grønne skiftet sin gang i andre land. I Solbergs periode har det norske fellesskapet tapt over 100 milliarder på feilinvesteringer og utrygge prosjekter i utviklingsland, mens våre naboland bygger opp en bærekraftig industri. Danske Dong Energy reduserer sine fossile investeringer, og satser nå på fornybar energi. Statoil på sin side har fortsatt gamblingen på olje, og gikk i år med kraftig underskudd.
At Venstre og KRF godtar økte utslipp og støtter dagens regjering er vanskelig å forstå. Men vi bør heller ikke glemme at Høyre en gang var et parti som tok klima og miljø på alvor. De presset den rødgrønne regjeringen til å gjennomføre flere klimatiltak, og bygde seg opp troverdighet i opposisjon til Stoltenberg. All denne troverdigheten er nå forspilt. Erna har ikke gjort noe annet enn å presentere en enda mindre ambisiøs blåkopi av Jens Stoltenbergs mislykkede klimapolitikk. Den eneste måten Høyre kan gjenvinne sin tapte troverdighet, er ved å forkaste FrP som regjeringspartner.
Miljøpartiet De Grønne vil stå som garantister for at klima og miljø igjen blir plassert der den hører hjemme: på toppen av enhver regjerings prioriteringer. Vi lover å presse enhver regjering like mye, og kommer kun til å støtte den regjeringen som forplikter seg til å ta klimaet og naturen på alvor. Om du er enig med Ernas tale i 2013, og tror på blågrønn klimapolitikk. Eller om du drømmer om ny kurs med Jonas Gahr Støre - uansett er et sterkt MDG den eneste sikre stemmen du kan gi for miljøet.
Lars K. Giæver Leder, Miljøpartiet De Grønne Oppland
Eivind Trædal, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder