Hvilke konsekvenser får det for kompetansen i ulike fattige EU-land at arbeidskraft, i hovedsak menn, i sin beste alder forsvinner til andre rikere EU-land? Skal fagbevegelsen støtte en utvikling som øker arbeidskraftmobilitet ytterligere?
Nylig har EU-kommisjonen foreslått en ny forordning «Europeen Labour Authority» (ELA) «Den Europeiske Arbeidsmyndighet». De skriver: «Arbeidskraftmobilitet på tvers av grensene i EU tjener enkeltpersoner, økonomier og samfunn som helhet». EU ønsker MER arbeidskraftmobilitet gjennom fri flyt av tjenester og arbeidskraft, ifølge EUs nye forslag til forordning. Arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svekkelse av fagbevegelsen med lavere organisasjonsgrad som følge av beintøff lønnskonkurranse etter 2004 blir ikke nevnt. ELA åpner for å gripe inn i arbeidslivsforhold gjennom blant annet mekling for å påse at regler i arbeidslivet følges etter EU-retten. Forslag til forordningen skal opp i EU-parlamentet og EUs Råd før endelig vedtak blir fattet i 2019. Da vet vi om ELA kan gripe inn i arbeidsliv i ulike EU/EØS- land, inkludert Norge.
EU/EØS: Stopp sosial dumping på grensa
Etter 1994 ble det fart på den frie flyt av varer og kapital mens flyten av arbeidskraft og tjenester var beskjeden. EU-kommisær Pedro Solbes (spansk sosialdemokrat) sa i 2003 (Aftenposten 30.10.2003) at hvert enkelt land måtte foreta tøffe reformer i arbeidslivet og i velferdsordninger for å bedre EUs konkurransekraft overfor USA og Asia.
Bekymringene i deler av fagbevegelsen i Vest-Europa for Øst-utvidelsen var stor. EU-kommisjonen, derimot, v/Margot Wahlstrøm sa i 2004 (Aftenposten) «Rapporten styrker EU-kommisjonens syn at frykten for en enorm bølge av folkevandring fra de nye medlemsland er ubegrunnet». Rapporten EU-kommisjonen bestilte opererte med at maksium 1 % ville flytte på seg.
Vi på Nei-siden fikk dessverre rett. EU vedtok et nytt tjenestedirektiv i 2006 for å stimulere til grenseoverskridende tjenestetilbud. Øst-utvidelsen med enorme forskjeller i lønninger og levekostnader, var et nødvendig tiltak for EU for å få fart på arbeidskraftmobilitet i det indre markedet. Arbeidskraftmobiliten eksploderte etter 2004.
For Norges del oppsummerer Brochmann-utvalget i 2017 NOU 2017:2: «Siden EU-utvidelsen sør og østover i 2004 og 2007 hadde Norge blitt gjenstand for tidenes sterkeste tilstrømming av arbeidskraft». Utvalget betraktet arbeidsinnvandring som «markedsstyrt» ( s. 13). Tallene blir usikre fordi statistikk ikke skiller mellom pendlere og de som bosetter seg i Norge. Det er et sted mellom 250.000 og 300.000 arbeidsinnvandrere med dominans av polske (105.000) og litauiske arbeidere (over 50.000). Her forvirrer statistikken. Byggforeninger i Oslo Akershus erfarer at ca 90 % er pendlere selv om de skatter til Norge.
EU-kommisjonen hevder at mer enn 17 millioner borgere jobber i en annen medlemsstat, som er en fordobling på 10 år. I tillegg har store mengder arbeidskraft fra Balkan, Ukraina, Hviterussland og Moldova fått seg arbeid i EU/EØS-området ved enkelt å skaffe seg falsk EU-ID. Ifølge Le Monde Diplomatique (juni 2018) har Øst-/Sør-Europa mistet ca. 24 millioner innbyggere pga arbeidsvandring til Vest-Europa . I tillegg synker fødselstallene. Dette er en dramatisk demografisk endring som betyr tap av fagkompetanse og arbeidskraft fra folk i sin beste alder. Både Le Monde Diplomatic og Aftenposten 22.03.2017 hevder at Ukraina har mistet over 9 millioner innbyggere siden 1993, Romania er redusert med 3,2 millioner (- 16,7 %), Ungarn ca 1 million, Moldova minus 800.000 (- 18 %), Bosnia (- 20,8 %), Litauen fra 3,6 millioner til 2,4 millioner (- 25 %), Latvia fra 2,5 millioner til 1,8, Bulgaria - 25 %, Albania og Kosovo er redusert med 20 %. Utsiktene er at enda flere vil reise ut. EU-kommisjonen og BusinessEurope («Euro-NHO») ønsker denne utviklingen velkommen.
Utenfor EU/EØS er det for eksempel over 2 millioner ukrainere i Polen og flere hundre tusen ukrainere i Litauen og Latvia. Ukrainere i Polen får mindre enn 50 % betalt enn de polske som skaper misnøye i Polen. En polsk rørlegger fortalte meg at på byggeplasser i Oslo snakkes det polsk, mens i Polen er russisk/ukrainsk dominerende språk på byggeplasser. Polen vurderer nå å importere enda billigere arbeidskraft fra Asia til landbruk og næringsmiddelindustrien for så å kaste dem ut. Det hører med at Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia tok kun imot 26 flyktninger i 2016. Er det en ønsket utvikling at polske eller rumenske fagarbeidere drar ut samtidig som de trenger den faglærte arbeidskrafta sjøl? En rumensk rørlegger fortalte meg nylig at nå skal Romania også importere arbeidskraft fra Vietnam og Bangladesh for så kaste dem ut igjen.
Liberaliseringen av bemanningsbransjen i 2000 og Øst-utvidelsen i 2004 har endret arbeidslivet i Norge dramatisk. Store deler av arbeidstakerne fra Øst-Europa er pendlere som i hovedsak er «ansatte» i bemanningsforetak. Pendlere har et helt annet forhold til å organisere seg enn de som etablerer seg i Norge. De tjener fra fem til ti ganger mer enn i hjemlandet og ønsker å jobbe lange dager uten overtid. De er mindre motivert til å lære seg norsk som selvsagt går ut over miljøet på arbeidsplassen. Rørleggernes fagforening har både hatt norskkurs og rørleggerfagkurs der deltakerne nesten uten unntak har slått seg ned i Norge.
Venstresiden er splittet på om vi skal ha fri arbeidsinnvandring fra EU samtidig som arbeidere utenfor EU/Schengen blir kastet ut. Økt tilgang på arbeidskraftimport fører til dramatisk nedgang i organiserte arbeidere samtidig som EU ønsker å øke den frie flyt av tjenester og arbeidskraft. 24 millioner arbeidere fra Øst-Europa er ikke nok for EU. Hvordan skal fagbevegelsen i hvert enkelt land styrke kampen mot sosial dumping? Hva skal være venstresida og fagbevegelsens mål? Uansett er det i hvert enkelt land man har bygd opp fagbevegelse og har streikerett selv om fagbevegelsen også bygger på internasjonal solidaritet.