Debatt

Hva om det var dine penger?

Noen dager før han i går trakk seg som stortingspresident, var det befriende å lese kritikken Olemic Thommessen fikk her i avisen fra en ungdomspolitiker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det minnet meg om en samtale jeg hadde rett etter at jeg hadde tatt over ansvaret for den økonomiske bergingsaksjonen i et nesten konkurs avishus.

– Kostnadssprekken det er snakk om utgjør like mye som lønnen til 2.000 lærere eller Spinraza-medisin til alle i Norge med den dødelige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA) i fire år, uttalte Senterungdommens leder Ada Arnstad for å illustrere omfanget av hvor mye Stortingets byggeprosjekt har kostet. – Det er utrolig mye penger som hardt arbeidende folk har tjent opp for å bedre hverdagen til seg selv og andre. Det har gått tapt på grunn av dårlig oppfølging fra stortingspresidentens side, tordnet hun.

Jeg hadde bare jobbet noen uker med bergingsaksjonen av Dagsavisen da jeg hadde en samtale om penger med en av de klokeste jeg kjenner. Han ga meg noe å tenke på etter at jeg hadde lansert mine offensive planer. «Ville du satset dine egne penger på at du får til dette og at Dagsavisen overlever? Hva hadde du gjort om eierne ba deg overta aksjene selv? Akkurat det spørsmålet bør du alltid stille deg». Jeg kjente at det gikk kaldt nedover ryggen min. Mine egne penger?

Fra det øyeblikket har jeg forsøkt å tenke på egne penger hver gang vi tar økonomiske beslutninger i Dagsavisen-familien. I hovedtrekk tar vi ikke sjanser med aksjonærenes kroner som vi ikke ville gjort med egne, men først og fremst er gedigne underskudd snudd til små overskudd gjennom mange små ting. Bare fordi bedriften betaler, skal vi ikke kjøre taxi, bo på flotte hoteller eller leie inn dyre konsulenter der vi ikke hadde tatt oss råd til samme luksus eller tjenester privat. PC-er brukes til de ikke virker lenger og telefoner byttes ikke fordi iPhone har kommet med ny modell.

Hva om politikerne hadde begynt å stille seg samme spørsmål? Hvis husbyggingen eller oppussingen av badet først blir 20 prosent dyrere, så 20 prosent til, og etter tre år er den gått fra rundt 1,2 millioner kroner til det dobbelte, hva ville vi gjort da? For min husholdning hadde det vært så total krise at vi hadde stoppet utbyggingen og tatt grep for lenge siden. Såpass kontroll er vi nødt til å ha.

På Stortinget har imidlertid utbyggingen av nasjonalforsamlingen gått fra å være kostnadsberegnet til 1,2 milliarder kroner til at den nå nærmer seg 2,4 milliarder. Regningen? Ja, den sendes til deg og meg, til skattebetalerne. Spørsmålet stortingspresidenten burde ha stilt seg lenge før han gikk av i går, er om han hadde tillatt samme svake kostnadskontroll og overforbruk om det var hans egne penger. Jeg tror jeg vet svaret. God fredag!

Mer fra: Debatt