Den skaffet bønder sikker inntekt, folk flest egen bolig, og gjorde samvirkelaget til en butikk av, og for, folk. Nå er det behov for flere ladestasjoner. Drahjelp kan komme fra de om lag 1 million nordmenn som er medlem av et boligbyggelag.
Den siste rapporten fra FNs klimapanel IPPC skremmer. Vi må gjennom store omstillinger og vi har veldig dårlig tid. Mange vil å ta del i klimadugnaden. Nordmenn kjøper el- og ladbare hybridbiler som aldri før. Om ikke ladeinfrastrukturen er på plass risikerer vi å gå på en skikkelig ladesmell.
Oslo har innført en egen tilskuddsordning for el-billading, og pågangen har vært svært stor.
Med en nasjonal støtteordning på 250 millioner vil man kunne legge til rette for minst 50.000 ladepunkt, ifølge beregninger fra Norsk elbilforening. I tillegg til å legge til rette for ladestasjoner, vil det ofte være nødvendig å oppgradere strømnettet i parkeringsanlegget for å få smart styring dersom mange lader samtidig. Dette er kostnader mange borettslag og sameier har vanskelig for å ta alene.
Boligsamvirket har en stolt og lang historie i Norge, men det er krevende å holde liv i dugnadsånden. Det er vanskelig å få igjennom tiltak i borettslag og sameier der folks økonomi og interesse naturlig nok varierer. Derfor er det behov for en god porsjon politisk drahjelp og pengestøtte. Myndigheter og boligbyggelag bør igjen samarbeide om viktige samfunnsoppgaver, for eksempel å skape bærekraftige bomiljø. Det kan omfatte langt mer enn ladestasjoner. Groruddalsatsingen er et eksempel på at borettslag og boligsameier har fått støtte til grønne tiltak.
Etter 2025 skal det ikke selges biler som bruker fossilt drivstoff. Det er et ambisiøst mål, men det er ikke umulig, særlig med et offensivt samarbeid mellom boligbyggelagene, staten og kommunene.