03-06-2018

Hva nå, lille lærer?

Neste drept på jobben. Ingen vil ta ansvar og avviser erstatning selv om læreren ble arbeidsudyktig. Hvorfor gjelder ikke Arbeidsmiljøloven for lærere? Bryter Oslo kommunes utdanningsetat loven?

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at lærer Clemens Saers ved Oslo handelsgymnasium ser seg nødtvunget til å lufte sin fortvilelse i Aftenposten 29.5.2018, fire år etter at han i en undervisningstime nesten ble drept av en elev som skolens ledelse visste var voldelig og direkte farlig? Domstolen straffet kort etter eleven for voldsbruken, og elevene som grep inn og reddet Saers’ liv ble hedret med Carnegies heltemedalje, mens skolen og Oslo kommunes utdanningsetat toet sine hender og lot være å trøste, hedre eller støtte elevene som reddet ham. Det samme gjelder dessverre for Saers, som ble livsvarig skadet midt i en arbeidsøkt som fast ansatt lærer. Og mediene gikk umiddelbart i dvale, men har så smått begynt å oppdage saken etter at Simon Malkenes utløste en ytringsfrihetstsunami på grunn av lærernes krevende arbeidssituasjon. Saers fikk det klare inntrykk at skolen var mer opptatt av å kjempe for sitt renommé og for den voldelige elevens uskyld, enn for lærerens nær døden-opplevelse. Hele hans yrkeskarriere har nå falt i grus og han har for andre gang gått til sivilt søksmål for å tvinge sannheten ut av skoleledelsen og presse Oslo kommune til å erkjenne sitt lovpålagte arbeidsgiveransvar. Foreløpig har han måttet punge ut med mer enn en halv million kroner av egen lomme til advokatbistand. Nå har han anket fordi han mener tapet i Tingretten i prinsippet gjør alle lærere rettsløse. Derfor er han villig til å betale enda en halv million kroner fordi verken media, organisasjonene eller skolepolitikere tar affære. Hvorfor må Saers seile sin egen sjø, mens den mektige Utdanningsetaten i Oslo går fri? Og hvor er Aftenposten, som aksepterer et God-dag-Mann- økseskaft-svar fra Oslo handelsgymnasiums nye rektor, som uimotsagt får si at skolen har tatt lærdom av denne «tragiske hendelsen» og gjort mye, uten å røpe med ett ord at skolen og kommunen som arbeidsgiver ikke har gjort det grann for å ta ansvar for Saers’ konkrete tragedie (Aftenposten 29.5.2018)? Er det rart Saers blir fortvilet når han blir avvist av alle ansvarlige maktinstanser? Vel, det er lett å tegne himmelen over den volds-skadde læreren svart, derfor bør det nevnes noen lyspunkter: Det er satt i gang en kronerullingsaksjon for å dekke utgiftene til ankesaken; Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har signalisert bedre kår for lærerne; Saers har fått viktig akademisk støtte; Tingretten kritiserte Oslo kommune i klare ordelag i dommen der Saers ikke fikk medhold (kommunens forsømmelser ikke var alvorlige nok); det har kommet muntlig støtte fra Lektorlaget; og ikke minst godord fra lærere og tidligere elever. Men hva hjelper det når Saers blir stående alene som offer uten de rettigheter arbeidsmiljøloven gir enhver arbeidstaker? 

(Artikkelen er avvist av Aftenposten.)


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!