26-08-2016

HVA NÅ?

Etter at jeg i årevis forgjeves har forsøkt å få debatt om visse underkommuniserte problemstillinger innenfor rovviltpolitikk og -forvaltning, har jeg nå skrevet og utgitt en bok hvor jeg har gjort mitt beste for å belyse situasjonen. Av dyrekjøpt erfaring har jeg denne gang unnlatt å sende ut anmeldereksemplarer i øst og vest i håp om at noen i redaksjonene skulle gjøre mer enn å sette bøkene inn i sin private bokhylle.

Jeg har gitt boka en foreløpig presentasjon i en pressemelding og lovet å sende et anmeldereksemplar til alle medier som ønsker det. Jeg har ikke fått en eneste henvendelse.
Så har jeg skrevet og sendt - til utvalgte riksmedier - et antall kronikker med utvalgte tema fra boka og utfordret presse, organisasjoner, myndigheter og politikere til å gi en respons. Alle - med ett unntak - har blitt refusert. Nationen tok inn en kronikk. Den falt død til jorden. Ingen kommenterte den.
En nærliggende kommentar så langt bør være: Kanskje temaet var uinteressant eller utdebattert - eller at det jeg har skrevet, er for tøvete og useriøst til å ofre trykksverte og oppmerksomhet på? Det siste er jo ikke jeg den rette til å svare på. Men mye av det jeg har avdekket, har aldri blitt omtalt tidligere - eller det som verre er: Det har blitt bevisst underslått og løyet om. Skulle ikke det ha interesse?
Burde det for eksempel ikke ha interesse at Direktoratet for naturforvaltning på bestilling sender en uttalelse - på engelsk! - til Foreningen Våre Rovdyr som skal brukes til å bibringe generalsekretæren i Bernkonvensjonen den oppfatning at norske myndigheter mener de er forpliktet til å bygge opp nasjonale, levedyktige bestander  av store rovdyr?
Burde det ikke ha interesse  at når den samme generalsekretær inviteres til et møte i Miljøverndepartementet for å bekrefte denne oppfatning av Norges forpliktelser - men sier det motsatte! - så blir det underslått. Og enda verre: Det eneste som blir offentliggjort fra møtet, er en påstand fra representanten for Foreningen Våre Rovdyr som hevder at generalsekretæren har bekreftet Norges forpliktelser til å bygge opp egne levedyktige bestander - uten at departementet finner grunn til å dementere det. Tvert imot: Stortinget blir gjennom en egen stortingsmelding inngitt den forståelse  at Norge har slike forpliktelser!
Resultat: Stortingets flertall legger på dette grunnlag føringene for det som er gjeldende forvaltning i dag.
  Har ikke dette interesse? 
Burde ikke norske parlamentarikere svare på spørsmål om hvordan dette kunne skje? Eller statsråden?
Burde ikke avisene skrive noe om dette?

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!