Ja da har du stemt på partier som står bak en rovdyrpolitikk som nå møter internasjonal fordømmelse og som blir vist frem som eksempel til skrekk og advarsel i andre siviliserte land.
Alle de store rovdyrene er truet eller kritisk truet og bestandene er for samtlige rovdyrarter i Norge er alvorlig.
Den norske bestanden av ulv er på kun 74 individer –allikevel åpnes det nå for lisensjakt innenfor ulvesonen. Det er åpnet for jakt på familiegrupper som holder seg godt innenfor det området myndighetene har avsatt til ulv i Norge. Dette er ulv som stort sett ikke har tatt et eneste husdyr, men som gjør det vi ønsker at ulv skal gjøre: Holder seg innenfor ulvesonen og ernærer seg på vilt.
Stikk i strid med internasjonale konvensjoner og forpliktelser om å ta vare på de dyreartene som hører hjemme i Norsk natur ønsker Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Krf å sette Norges renomé som en naturvern-nasjon på spill.
For hvordan ville vi som nasjon reagert hvis et Afrikansk land ønsket å drepe 2/3 av en sin bestand av løver på til sammen 74 gjenværende individer. Eller hvordan ville vi reagert hvis et land i Asia bestemte seg for å bli fritt for tigre av bekvemmelighetsgrunner? Det finnes jo tigre i andre land sier de.
Dersom rike Norge gjennomfører en slik politikk ovenfor de dyr vi har en internasjonal forpliktelse for hvordan kan vi be fattige land ta ansvar for sine rovdyr? Hvorfor skal fattige mennesker i Afrika ta vare på løver, hyener og geparder når vi her oppe i nord ikke føler et ansvar for gauper, jerv eller ulv? Hvilken rett har vi til å ignorere forvalteransvaret på vegne av kloden, når vi ber andre ta det?
Kanskje Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Senterpartiet eller Krf kan svare på dette? Eller kanskje du som stemte på ett av disse partiene har et knakende godt svar? Eller var du kanskje ikke bevisst disse partienes politikk vedrørende naturmangfold og rovdyr når du stemte i høst?