Debatt

Hva kan vi lære av World of Warcraft?

Holdninger og fysiske barrierer tvinger funksjonshemmede til et liv innenfor husets fire vegger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er mange som den siste uken har latt oss berøre av historien om Mats Steen. Den unge gutten som levde mesteparten av livet sitt i den virtuelle verden, mens foreldrene satt på stua og bekymret seg over Mats’ ensomme liv. Mats var «lenket til den forhatte rullestolen», har vi lest. Venneløs, einstøing, funksjonshemmet og annerledes. Da Mats døde for fire år siden, åpnet en ny verden seg for hans foreldre. En verden der Mats hadde levd et spennende, sosialt og meningsfullt liv. Og i begravelsen kom alle hans ukjente venner fra fellesskapet i World of Warcraft.

I samtalene etterpå har det handlet om alt vi foreldre ikke skjønner om ungdommens liv. Og særlig om hva vi ikke forstår om hvilket fellesskap gaming gir mange mennesker. Det er en nyttig samtale.

Barrierer: Jeg har opplevd utenforskap i ett parti og blitt inkludert i et annet

Det er likevel en annen viktig samtale jeg savner etter Mats’ historie. Samtalen om det å være funksjonshemmet i samfunnet i dag. Om hvordan både holdninger og fysiske barrierer tvinger altfor mange, både barn, unge og voksne, til et liv innenfor husets fire vegger.

Hver eneste dag treffer jeg unge mennesker som ikke får gå på den skolen de vil, fordi de er funksjonshemmet (en stor andel av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelige). Jeg møter tøffe ungdommer som hindres i å leve et selvstendig liv, fordi de ikke får den assistansen de har rett på. Jeg får meldinger fra fortvilte ungdommer som ikke kan henge på senteret, fordi toalettene ikke er tilgjengelige, som ikke kommer inn på utestedene vennene går på (eller som ikke orker å gå dit fordi folk glaner, slenger dritt eller klapper deg på kinnet…). Jeg møter alle de som gruer seg til vinteren fordi kommunen ikke måker. Som gir opp å prøve seg på offentlig kommunikasjon og oppleve enda en gang at bussen eller toget kjører forbi. Alle ungdommene som har fått beskjed om at «det er vel like greit å søke uførepensjon for deg med en gang – så er vi på den sikre siden», og dermed får stemplet en gang for alle at sånne som deg er det neppe bruk for.

I dette samfunnet – med utilgjengelighet, mangel på universell utforming og holdninger til funksjonshemmede som «annerledes, feil eller byrde» – vokste Mats opp. Ikke rart at verden i World of Warcraft framstår som et paradis. Han sier det best selv etter møte med en flott jente i den virtuelle verden:

«I denne andre verdenen ser ikke denne jenta en rullestol eller noe som er annerledes. Det hun ser er min sjel, mitt hjerte, min personlighet, beleilig plassert i en kjekk, sterk kropp. … Der inne spiller handikapet mitt ingen rolle. Mine lenker er brutt og jeg kan velge hvem jeg vil være. Der inne føler jeg meg normal».

Holdningene til funksjonshemmede spiller seg ut på alle arenaer. På samfunnsnivå – ved at vi tillater å bygge barrierer for alles deltakelse – og i hver og en av oss, når vi tror at fordi om du sitter i en stol, skal vi forholde oss til deg på en annen måte. På NRKs nettsider er Mats’ venninne Lisette intervjuet om hva som skjedde med henne etter at Mats avslørte at han hadde en funksjonshemming.

«Jeg ble slått i bakken. Og jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg av og til hadde ertet ham i spillet, og ikke alltid vært like omtenksom. … Så tenkte jeg: «Må jeg begynne å oppføre meg annerledes mot ham fra nå av?» Men jeg bestemte meg for å behandle ham som før. Det skrev han også i bloggen sin at han ønsket, sier Lisette. – Og han var jo den samme.»

Jeg håper Mats’ historie skal åpne folks øyne for hvordan samfunnet utenfor PC-en stenger folk ute hver eneste dag, og hvordan holdninger, fordommer og uvitenhet gjør at livet blir satt på vent for tusenvis av funksjonshemmede.

Det er ikke funksjonshemmingen som hindrer folk i å leve sine liv, men samfunnets manglende vilje til å bygge ned barrierer.

La oss herme etter World of Warcraft og skape et samfunn for alle også utenfor spillets frigjørende verden.

Mer fra: Debatt