05-12-2016

Hva er vitenskapelig og objektiv klimaforskning?

På Zero-konferansen 2016 traff jeg en journalist som spurte meg om hvordan en forsker som er engasjert i samfunnsspørsmål kan være objektiv. Vi må jo bli preget av verdispørsmål? Og bør ikke forsker være helt nøytral? De bør vel ikke engasjere seg i samfunnsspørsmål for å unngå å bli påvirket.

Dette er en ofte misforstått oppfatning. Det er selvsagt klart at en forsker skal være så objektiv og nøytral som mulig, ikke minst for egen del. For å kunne fremme best mulig kunnskap. Det er jo det forskere lever av.

Men isolasjon garanterer ikke objektivitet og nøytralitet. Det er det bare uavhengig etterprøving som kan. Det viktigste er åpenhet og at man viser hvordan man kom frem til svaret, helt fra starten av. Metode og data må være åpne og kunne brukes og testes av andre, og beskrivelsen av veien frem til svarene må være som en kokebokoppskrift.

Men når det gjelder klimadebatten, er den preget av en asymmetri. Klimaforskere er stort sett åpne som gjør at de utsetter seg selv for kritikk. Motparten, de såkalte“klimaskeptikerene”, derimot, viser vanligvis ikke hva som ligger bak deres oppfatning.

Et eksempel ble beskrevet i New Scientist, der en som mente at endringer i solen er forklaringen på klimaendringene, ikke ville la andre se på sine utregninger. Da blir debatten dogmatisk, og motargumentene er ikke lenger basert på vitenskap.

Carl I Hagen hjelper oss å belyse slike forhold i en kronikk i Dagbladet 16.11, der han avslører  hvilken rolle de såkalte “klimarealistene” har for Frp gjennom sitt forsvar av Trump. De preger norsk politikk gjennom regjeringspartiet Frp og sin tilknytning til oljeinteresser.

Vi bør ta slikt på alvor, spesielt etter presidentvalget i USA og Trump. Og klimaforskerne må forklare hva som skjer med klima og situasjonen rundt klimaforskningen, siden det er vi som har best kjennskap til dette. Det er naivt å tro på alt som står på Internett av folk som ikke har nærhet til disse tingene.

Selv om en nettside bruker ordet “science”, betyr det ikke at de bygger på vitenskap. Derimot bygger ikke kildene Hagen refererer til på vitenskapen. De har tilknytninger til amerikanske tenketanker som mottar penger fra fossilindustrien for å undergrave klimaforskernes troverdighet og anseelse.

Vi vet at klimaforskningen er under angrep fra slike aktører, som har gått så langt at de har hacket seg inn på servere og stjålet både eposter og dokumenter. Den såkalte “Climategate” affæren var en blåkopi på datainnbruddet som ble begått mot Demokratene under den amerikanske valgkampen.

En sentral aktør er The Heartland Institute, som utga rapporten “NIPCC” som Hagen siterte. Denne tenketanken sammenlignet klimaforskerne med den beryktede terroristen “Una-bomber”, og de har samarbeidet med “klimarealistene” og “CO2Science” i arbeidet knyttet til “NIPCC”.

Vi har etterprøvd mange av de studiene som “klimarealistene” bygger sine argumenter på, og funnet regnefeil som viser at deres konklusjoner ugyldige. Dette ble beskrevet i Scientific American, som henviser til et arbeide vi har gjort.

Det er også viktig å etterprøve vår kunnskap om drivhuseffekten. En av de første moderne beskrivelsene av drivhuseffekten finner vi i en artikkel av amerikaneren Edward Olson Hulburt fra 1931, men drivhuseffekten er ofte misforstått som jeg har forklart på Tekna sin blogg.

Det er imidlertid riktig at klimaet alltid har endret seg, men det betyr bare at det er følsomt overfor ulike påvirkninger. Vi vet at CO2 øker, at CO2 er en drivhusgass, og at det har en betydning for klimaet. Det er ingen tvil, for vi kan måle egenskapene i laboratorier og forklare dem ut i fra fysikkens lover. Drivhuseffekten står like støtt som tyngdekraften.

Det er mange misoppfatninger om denne effekten blant lekfolk som Hagen og “klimarealistene”, og derfor er det viktig med mer folkeopplysning rundt klima. Vi skulle gjerne ønske at NRK TV viste faktaprogrammer om naturvitenskapen og hvordan drivhuseffekten virker.

Vår oppgave som klimaforskere er å verne liv og verdier. Samfunnet sparer ca 7 kroner for hver krone som brukes på klimatilpasning og risikohåndtering, i følge FN. Mange av midlene som knyttes opp mot klimaforskning er investeringer i værvarsling.

De som forsøker å undergrave klimaforskningen bør derfor ha veldig sterke bevis for sine påstander. Hvis ikke, motarbeider de interessen til det norske folk. Vi kan bare ta dem på alvor hvis de viser åpenhet og forklarer hvordan de kommer frem til svarene steg for steg. De må la oss teste fremgangsmåten, slik vitenskapen legger opp til. Først da kan de anses for å være objektive. Norge fortjener ikke noe dårligere kunnskapsgrunnlag enn det vitenskapen gir oss.


(Jeg var skuffet over at Daglbadet ikke ønsket å trykke dette tilsvaret til Hagens kronikk, men det var ikke så uventet)


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!