I debatten om storsykehuset på Gaustad har det kommet fram at sengetallet er satt lavt og at Oslo kommune forutsettes å overta et stort antall pasientliggedøgn. Det foreligger ingen planer om hvor de nye kommunale «sekundærsykehusene» skal ligge eller hvordan de skal finansieres, men kostnadene må dreie seg om atskillige milliarder. Det nye sykehuset på Gaustad vil koste minst 40 milliarder kroner, men i tillegg kommer kostnader til bygging og drift av de nye kommunale «sekundærsykehusene». Det virker rart at et slikt investeringsbehov ikke er grundig drøftet og godkjent på stortingsnivå før detaljplanlegging starter.
Overlege ved OUS: Kvinner og barn ofres for å få andre brikker på plass
På bakgrunn av den såkalte «samhandlingsreformen» er det nærliggende å tenke at departementet har lignende planer for hele landets sykehusstruktur. I så fall vil kommuner over hele landet få behov for store investeringsmidler og økte driftsmidler. Resultatet antas å bli avlastning av de regionale helseforetakene, som skal konsentrere seg om industriaktige «pakkeforløp», mens for- og etterbehandling, såkalt «omsorg», vil foregå i de nye kommunale «sekundærsykehusene».
Et svært viktig spørsmål er kvaliteten på ytelsene ved de nye institusjonene. Hvordan skal man unngå at de blir oppfattet som annenrangs «mellomstasjoner» hvor det er faglig lite attraktivt å arbeide? Hvordan skal man sikre at personalet er oppdatert, både rent faglig og om de enkelte pasientene? Er det forsvarlig å satse på at IT skal løse mye av dette når man vet hvor mye som allerede er sløst bort på ubrukelig IT i helsesektoren? Vil en slik deling av sykehusoppgavene gi mer helse for mindre penger og føre til mer av «pasientens helsetjeneste»?
Regjeringen og stortingsflertallet er opptatt av å skape konkurranse mellom private og offentlige aktører på flest mulig områder i samfunnet. Omsorg, søppeltømming, jernbane, barnehager, og nå kanskje skolefritidsordningen, settes ut på anbud. Det er da nærliggende å tenke seg at driften og kanskje også byggingen av de nye «sekundærsykehusene» kan bli satt ut på anbud til konkurranse mellom offentlige og private. Er det slik du tenker, Høie? Ser du for deg et sykehusvesen der store deler drives av private etter anbud? Jeg blir forbauset hvis svaret er noe annet enn «ja», for dette vil være helt i tråd med ideologien til Høyre og Frp. Men da er veien kort til institusjoner hvor likhetsprinsippet ikke råder lenger. Da kan vi raskt få bedreforpleining og bedre behandling for dem som kan betale, mens investorene vil tjene store penger. Dette utfordrer et av grunnprinsippene i det norske samfunnet.
Vårt reformerte helsevesen: Liten grunn til å føle seg trygg om du må på sykehus
Mot denne bakgrunnen er kampen mot storsykehuset på Gaustad langt mer enn en kamp om hvor Oslo Universitetssykehus skal ligge. Den er en kamp mot oppdeling av sykehusvesenet i hele landet på en måte som vil gi økte kostnader, større ulikheter og lavere kvalitet. Den er en kamp for å beholde et enhetlig, offentlig sykehusvesen og for å opprettholde et faglig forsvarlig antall lokale akuttsykehus.
I Oslo har Ullevål plass til å være både et teknisk-medisinsk toppsykehus og et sted for ikke-industriell omsorg for pasientene. Slik skal landets fremste sykehus være. Det får man ikke til på Gaustad. Derfor bør Ullevål rehabiliteres og utvikles videre som landets ledende generelle sykehus, med 100 % offentlig drift. På Gaustad bør hele landets rikshospital for særlig krevende, planlagte inngrep ligge. Det bør fortsatt hete Rikshospitalet. Det sykehuset vil også kunne gi sine spesielle pasienter nødvendig omsorg.
Sykehus og helsevesen i Norge er noe annet og mer enn industri. Sykehus og helsevesen er noe landets borgere bevilger seg og sine medmennesker i solidaritet og i forventning om lik og god behandling. Bent Høie, fortell hva som er din agenda. Fortell det i klartekst. Jeg venter spent.