Debatt

Huset ditt er dopa

Det er mange grunner til at boligprisene har steget så mye som de har gjort i norske byer de siste 25 årene. Ny lånekultur er en av dem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da jeg i 1995 gikk i banken for å be om lån til min første bolig fikk jeg beskjed av en myndig dame om at kravet om 20 prosent egenkapital var absolutt, og at vi bare kunne låne 2,5 ganger husstandens samlede inntekt. Det holdt ikke og jeg forlot slukøret banken uten å få lånt noen penger. Mye har skjedd med bankenes utlånspraksis og kundenes muligheter i de 22 årene som har gått siden da.

Kravet til egenkapital ble etter hvert mye mindre rigid. Svært mange har fått låne over 80 % av kjøpesum og det er ikke uvanlig å finansiere egenkapitalen med et topplån, startlån eller til og med kredittkort, i tillegg. Resultatet av det er selvsagt 100 % belåning. Standard nedbetalingstid har gått fra å være 20 år til å bli 25–30 år. Laveste rente fikk du den gang bare innenfor 60 % av boligens verdi, nå får du det opp til 75 %. Avdragsfrihet har dessuten gått fra å være noe bankene bare ga unntaksvis og motvillig, til å bli svært vanlig og finansministeren sier i avisene at det bare er greit å låne inntil fem ganger inntekten. Fem!

En lite kjent effekt av bankenes ordinære utlånsvirksomhet er at hver gang en bank innvilger et lån, øker antallet norske kroner som er i omløp. Du trenger ikke ha lest mye Donald Duck for å vite at økt pengemengde fører til økende priser. Når en bolig så selges for en ny og høyere pris er en av ringvirkningene at verdien på eiendommene i nabolaget oppjusteres i bankenes registre. De som eier dem kan dermed låne opp på boligen for å finansiere oppussing eller ferie eller ny bil. Med det lave rentenivået oppleves dette som «gratis penger» og vi er selvsagt ikke dummere enn at vi benytter oss av muligheten.

Alle disse effektene: økt belånings- og gjeldsgrad, avdragsfrihet, lengre nedbetaling og jevnlig refinansiering, fører til at flere mennesker låner mere penger over lengre tid. Det øker pengemengden og dermed prisene, som gir grunnlag for nye runder med opplåning. Ta med for godt mål at alle som er voksne og har grei økonomi får tilbud om boligkreditt, som gjør at du selv kan bruke boligen din som kontantreserve, og ringen er sluttet. Du har gått fra førstehjemslån til sistehjemslån, og det gamle idealet om å bli gjeldfri før pensjonsalder er noe stadig færre forholder seg til. Slik uthules også en av de virkelig mest sentrale norske verdiene – den om at vi skal eie vårt eget hjem. Har du lån på boligen, er du leietaker, ikke eier. Det hjelper ikke at huset er registrert på deg, du blir kastet ut hvis du ikke betaler renter!

For hver enkeltperson som låner på denne måten, har det vært god butikk de siste 25 årene. Vil det vare? Forutsetningen er at boligprisene stiger og at renta er lav. To faktorer du ikke kontrollerer selv. Som investeringsobjekt har en bolig den fantastiske egenskapen at du kan bo i den. Men også den ulempen at du som regel også er nødt til, å bo i den.

Har du eid bolig i Norge i ti år er du sikkert komfortabelt under 60 % belåningsgrad med nåværende verdi. Men hvor stort lån har du i dag sammenlignet med hva du ga for boligen da du kjøpte den? Det er den egentlige dopingtesten. Består du? Over tid kan vi neppe alle basere oss på å leve av inflasjon.

Mer fra: Debatt