Debatt

Hjemmeseier

Akkurat som at Gro Harlem Brundtland sikkert bidro til at lille Erna Solberg en gang tenkte at hun kan bli statsminister, kan det være den fiktive TV-figuren Helena Mikkelsen som får min fotballgærne 11-åring til å ville trene Vålerenga.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ikke bare damelaget, men kanskje herrelaget også. Kjenner jeg henne rett, vil hun sikkert trene begge to.

Som pappa til tre idrettsjenter er det rett og slett oppløftende å se hvor mye NRK-serien «Heimebane» engasjerer. Helena Mikkelsen, spilt av Ane Dahl Torp, er på bortebane som kvinnelig fotballtrener i eliteserien, men hun har gått rett hjem i folks TV-stuer. NRK-serien har vært en suksess, og hjemme hos oss er den et høydepunkt. Vi har for flere uker siden akseptert kvinnen som leder det fiktive laget Varg fra Ulsteinvik som en fullverdig eliteserietrener. Nå er det dramaet i serien som drar oss videre, og vi venter spent på neste episode nå på søndag.

Personlig ble jeg mest sjokkert over denne kvinnelige lederen på Sunnmøre som i forrige episode gikk inn for å selge lagets lokale helt og stjerne til erkerivalen og deretter erstatte ham med utenlandsk arbeidskraft. Hva ville Sylvi sagt, liksom? At hun er kvinne, blir stadig mindre vesentlig for handlingen, men man skjønner jo at hun har en tøffere jobb i diskusjoner om penger med klubbens rike velgjører enn en mann ville hatt.

Likevel har man lykkes i å bygge en karakter, denne kvinnelige fotballtreneren, som har både sterke og svake sider, og også tar avgjørelser basert på fotballfaglig fornuft, men knapt noen følelser. Derfor selges trenerens mest lojale spiller, garderobens best likte lagkompis og fansens favoritt, og erstattes med en angrepsspiller fra et ikke navngitt afrikansk land. I det øyeblikket var trener Helena Mikkelsen langt unna de stereotypene vi ellers ofte ser når kvinner spiller hovedrollen i TV-serier eller filmer fra mannsdominerte miljø. Heldigvis har man også holdt seg unna romantikk, selv om metoo-problematikk har fått en naturlig plass i historien.

I et land der vi har kvinnelige ledere av alle regjeringspartiene og NHO, har vi også kvinnelige toppsjefer i to av landets største fotballklubber, Brann og Rosenborg. I Storbritannia er det også kvinnelig statsminister, og mitt favorittlag, West Ham, ledes forretningsmessig av en kvinne, baronesse Brady, kjent som fotballens førstekvinne. Lenge før Karren Brady ble baronesse, fikk hun sjansen som toppsjef i en engelsk proffklubb som 23-åring. Da eieren sa til henne at hun måtte være dobbelt så dyktig som en mann for å lykkes, svarte hun: «Ja, men det er jo ikke vanskelig».

Akkurat trenerbenken til herrelag har imidlertid vært forbeholdt menn. Etter å ha sett «Heimebane» tror jeg stadig flere tenker: «Hvorfor det»? God fredag!

Mer fra: Debatt