Debatt

Hjelp! Klassen har fått nettbrett!

Nye millioner må på bordet, for å sikre tidlig digital innsats overfor lærerne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Digitaliseringen av skolen fortsetter. Stadig flere av landets 633.029 elever i grunnskolen dropper gråblyant, viskelær og kladdebok til fordel for nettbrett/PC – etter at lokalpolitikerne har fått sagt sitt.

Skolenes landsforbund er ikke motstander av digitale læremidler. Skolene skal ha god tilgang til varierte læringsarenaer og variert metodisk utstyr. Nettbrett skal være en del av dette. Skikkelig metodisk variasjon, der også praktisk og estetisk fokus er en selvfølge, er alfa og omega for å gi alle elever god opplæring. Brettet bør ligge sammen med pennal og bøker i sekken.

Realiteten er likevel at mange lærere kvier seg for å ta duppedingsene i bruk i klasserommet, fordi de ikke henger tilstrekkelig med i den digitale utviklingen – til tross for skolering (ofte lynkurs). De opplever at elevene er langt foran dem. Det sier seg selv at dette skaper mange uheldige situasjoner i en allerede travel skolehverdag. En lærer skal ikke kvie seg for å ta nettbrettet i bruk.

Tiden er overmoden for at Skole-Norge får tildelt en ny IKT-satsning myntet på lærerne og de som utdanner framtidige lærere, slik at de faktisk greier å ligge i forkant av elevene. Det handler om å vie nok og riktige ressurser til lærernes kompetanseutvikling. Kall det gjerne tidlig digital innsats overfor lærerne. Det er, og har alltid vært, en tendens til at skoleringen av lærerne skjer samtidig som tiltakene settes i gang. Programmering er det siste nye. På mange skoler ligger lærerne så vidt framom elevene når det gjelder utvikling av kompetanse.

Skolenes landsforbund ønsker å gi innblikk i livet ved den tenkte Nordbakken ungdomsskole, der kommunepolitikerne i bygda før sommeren vedtok at alle elever på ungdomstrinnet skal få hvert sitt læringsbrett (les: nettbrett, iPad) til bruk fullt ut i undervisningen. Skolering i bruken – for elevene – ble naturligvis vedtatt samtidig. Lærerne ble det sagt lite om. Som vanlig.

Hvordan gikk det? Et lass med «padder» ankom skolen første skoledag etter ferien. Alle voksne fikk med seg hver sin padde hjem, for såkalt tilvenning. IKT-ansvarlig hadde klargjort alle nettbrettene på forhånd. Både pålogging og oppkobling skulle gå greit.

Liv Torill, naturfagslærer, har brukt sommeren til å gå i fjellet. Hun har tenkt lite på hva slags omlegging hun må gjøre for å ta i bruk iPad i undervisningen. Første planleggingsdag klinker rektor til med følgende uttalelse: «All utviklingstid framover skal brukes til kursing i bruk av læringsbrett i undervisningen. Første økt vil være i ettermiddag, og den økta varer til klokka 18.00 – etter avtale med kursholder.» (Det hadde dessverre ikke vært mulig å drøfte dette med tillitsvalgte på grunn av ferieavvikling).

PS! Først forsto ikke Liv Torill helt hva dette læringsbrettet var for noe, helt til det gikk opp for henne at det var et annet ord for iPad.

Liv Torill hadde nok med å få i gang sin nye iPad, men fikk det til etter mye om og men. Hun skjønte det raskt – en ny digital, hverdag var i ferd med å utfordre både henne og elevene i 8C. «iPad-en skal brukes i alle fag, Liv Torill! Når skal vi bruke det i naturfag?» Når elevene i tillegg snakker om «Showbie», «Kidspiration», «Book Creator» og gud vet hva, kobler hun helt ut.

Det er først når elevene begynner å nevne at de skal klage på henne, fordi de ikke får bruke læringsbrettet i timene hennes, at hun blir skikkelig stressa. I en planleggingsøkt manner hun seg opp og spør kontaktlæreren for klasse 8C om råd. «Kan du ikke la dem bruke iPad i arbeidet med labbjournal da, Liv Torill? Du skal da sikkert ha inn noen slike om ikke så lenge.»

Det var en nervøs Liv Torill som gikk til naturfagstimen med klasse 8C den dagen de skulle gjøre forsøk med kjemiske reaksjoner. Dette var jo vanligvis morsomme timer. Elevene liker jo forsøk kjempegodt. Men nå skulle de bruke padda til dokumentasjon og til å lage labbjournaler. Det kunne da neppe gå bra! Midt oppi all kjemien! Liv Torill så for seg en salig blanding av sink, saltsyre, reagensrør og padder. Det var rent til å bli søvnløs av. Teorier om at elever lærer best ved å skrive for hånd holdt nesten på å sette en stopper for å la elevene bruke iPad i timen.

Etter dobbelttimen med naturfag satt en overveldet Liv Torill ved arbeidsbordet på kontoret. Det var helt tydelig at det hadde skjedd noe. Elevaktiviteten hadde vært upåklagelig. Alle elevene hadde vært opptatt av å ha det ryddig på arbeidsstasjonen, slik at bildene av forsøket skulle bli best mulig. De hadde vært flinke til å ta notater under forsøket. Det var til og med noen som hadde filmet den kjemiske reaksjonen i forsøket! Og hun hadde fått spørsmål om det ville være lov til å levere inn forsøket allerede i neste naturfagstime. Det hadde aldri før i hennes lærerkarriere skjedd. Liv Torill var helt satt ut.

Gode lærere er nøkkelen også for at elevene skal få god digital kompetanse. Ifølge undersøkelsen Monitor Skole 2016 sier én av tre lærere at de ikke får god nok støtte fra skolen til pedagogisk bruk av IKT. Skole-Norge bør så absolutt få en ny LærerIKT-satsning? I perioden 2001–2005 fikk mer enn 18.000 lærere et etterutdanningstilbud i IKT, til en pris av 115 millioner statlige kroner.

Nye millioner må på bordet, for å sikre tidlig digital innsats overfor lærerne. I dag får mange lærere nettbrett én dag før elevene. Det holder ikke mål.

Mer fra: Debatt