LONDON (Dagsavisen): Ordet «historisk» brukes ofte i mange politiske sammenhenger. Men det som skjer i britisk politisk nå er virkelig akkurat det.
Spenningen bygger seg opp mot avstemningen om brexit-avtalen i parlamentet neste uke – eller rettere, kanskje like mye opp mot dagene etterpå.
For det er forberedelsene til dette som nå er i gang. Fortsatt vet ingen hva som skjer, men hver eneste dag bringer en ny vending. Tirsdag var en slik dag. Det var starten på fem dager med debatt i Underhuset, og ble beskrevet som den verste dagen i Underhuset for noen regjering på 40 år.
Et flertall i parlamentet mente regjeringen hadde utvist «forakt for parlamentet» ved ikke å gi parlamentarikerne det fullstendige notatet om den juridiske rådgivningen gitt til regjeringen under brexit-forhandlingene. Parlamentet bestemte at regjeringen var nødt til å legge det fram.
Et annet nederlag kan potensielt få svært store følger. Flertallet gikk inn for et forslag som vil gi Underhuset atskillig mer makt når det gjelder veien videre for brexit dersom utmeldingsavtalen blir stemt ned på tirsdag, slik man tror. Dersom det skjer må regjeringen innen tre uker legge fram en plan B – det var klart på forhånd. Men det som nå er bestemt, er at Underhuset da skal få foreslå og stemme over alternative veier videre.
I praksis betyr det at sannsynligheten for at landet går ut av EU uten en avtale – en såkalt «no deal» – er kraftig redusert. Dette fordi flertallet i parlamentet ikke ønsker det. May har lenge truet med at alternativet til hennes avtale er ingen avtale. Det virker ikke lenger sannsynlig.
Derimot kan det tenkes parlamentet foreslår en mykere brexit. Det snakkes mye om Norge i Storbritannia nå. Noen ønsker en modell som ligner Norges, med medlemskap i det indre marked – et forslag som imidlertid har mange motstandere, blant annet på grunn av det betente spørsmålet immigrasjon. En ny folkeavstemning diskuteres også.
Men ingenting er svart-hvitt, heller ikke dette. Selv om vedtaket gir parlamentet mye mer kontroll, kan det paradoksalt også gi May noe mer drahjelp i den viktige avstemningen tirsdag. Årsaken er at det er så lite sannsynlig med en «no deal». Dermed ser det ut til at alternativet til Mays brexit-plan nå heller er en mykere brexit, eller ingen brexit i det hele tatt (dersom det blir folkeavstemning og folket vil bli). Det kan igjen føre til at en del konservative brexit-tilhengere som egentlig hadde tenkt å stemme mot Mays plan, nå stemmer for den, i frykt for alternativet.
Dette kan dermed være halmstrået for Theresa May foran neste uke avstemning. Nederlaget kan bli redusert, selv om de fleste fortsatt tror hun taper. Det som er felles for alle, er at ingen tør spå utfallet dersom det skjer.