Debatt

Historieløst og farlig

Den blåblå regjeringen bidrar til å svekke Norges sikkerhet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den blåblå regjerings forsvars- og sikkerhetspolitikk er historieløs og farlig og bidrar dermed til å svekke Norges sikkerhet i stedet for å øke den. Dagens situasjon kaller på beroligelse framfor avskrekking.

Frykt er en av fredens største og farligst fiender. Det var frykten for kommunismen etter Sovjetunionens maktovertakelse i Tsjekkoslovakia at statsminister Einar Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøytale i 1948. En tale som beredte grunnen for norsk medlemskap i NATO året etter.

Buffersone

– Av historiske grunner med Sverige på 1700-tallet, Frankrike på 1800-tallet, Polen en rekke ganger, senest 1919–1921 og Tyskland 1942–1945 var Sovjetunionen, slik Russland er det i dag, besatt av behovet for en buffersone av lojale stater mellom seg og stormaktene i vest, skriver tidligere forsvarstopp Jacob Børresen i tidsskriftet Minerva.

– Med opprettelsen av DDR og den kommunistiske maktovertakelsen i Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og landene på Balkan, unntatt Hellas, var buffersonen på plass. Den kalde krigen var derfor i realiteten en svært stabil periode i europeisk historie hvor begge parter, USA og Sovjetunionen, hadde en felles interesse av status quo.

Økt atomkrigfare

– Russland har mistet sin buffersone mot Vesten og føler seg derfor truet. Alle de sju østeuropeiske landene i Warszawapakten er nå, i tillegg til Sovjetstatene Estland, Litauen og Latvia, NATO-medlemmer.

– Utvidelsen av NATO østover, og særlig til de tidligere sovjetrepublikkene i Baltikum, kunne bare skje fordi Russland var svakt og ikke kunne motsette seg det. Det var uklok politikk som har bidratt til å øke spenningen mellom Russland og Vesten og som nå truer Europas stabilitet og sikkerhet, ikke styrker den. Muligheten for en atomkrig kaster igjen skygger over Europa.

Alle midler

– Den viktigste drivkraften bak Russlands sikkerhetspolitikk er følelsen av underlegenhet, kombinert med oppfatningen av Vesten som Russlands fiende. Det er et overordnet mål for Moskva å sørge for at ikke flere av landene innenfor Russlands tradisjonelle interessesfære som de tidligere sovjetstatene Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina nærmer seg Vesten økonomisk eller politisk som medlemmer av EU og/eller NATO. Russland er innstilt på å benytte alle tilgjengelige midler, inkludert militær makt, for at de skal forbli der.

Noe å frykte?

Så langt Jacob Børresen. Har så Norge, Europa og USA grunn til å frykte Russland?

Her er noen nøkkeltall som belyser styrkeforholdet:

• NATO-landene har til sammen seks ganger flere innbyggere.

• Russlands bruttonasjonprodukt er mindre enn det spanske.

• NATO-landenes utgifter til militæret er 14 ganger større enn Russlands. USA aleine bruker åtte ganger mer. England og Frankrike 30 % mer.

• Militært personell er 4,6 ganger flere i NATO enn i Russland.

Det er i lys av disse fakta og den historiske analysen ovenfor til Jacob Børrresen en må se på hva Norges ansvar er for den sikkerhetspolitiske utviklingen i vår del av verden.

Unik grenseavtale

Alt i år 1251 ble det inngått en grenseavtale mellom Russland og Norge – den eldste i Europa. Denne grensen er aldri blitt krenket. Derimot frigjorde Den røde arme i 1944 Øst-Finnmark fra Nazi-Tysklands okkupasjon.

I 2010 ble Norge og Russland enige om å dele det omstridte området i Barentshavet om lag likt. En løsning av en grensestrid med store økonomiske og strategiske interesser mellom en stormakt og et lite land, er unikt i verdenshistorien.

Tjener ikke sikkerheten

Norges ivaretakelse av egen sikkerhet gjennom NATO-medlemskapet og at det verken skulle opprettes baser eller atomvåpen på norsk jord, sammen med begrensninger i militærøvelser med andre lands styrker lenger øst enn Nord-Troms, dannet grunnlaget for den sikkerhetspolitiske doktrinen om avskrekking og beroligelse der målet var lavspenning i nord.

Denne balansen gjennom den såkalte rullerende baseavtalen mellom Norge og USA og de store vinterøvelsene i Finnmark, er ifølge tidligere forsvarstopper, forskere og politiske talsmenn i flere partier svekket. Vi risikerer at nordområdene igjen blir et konfrontasjons- og høyspenningsområde. Og det tjener ikke Norges sikkerhet.

Skapt store konflikter

Det gjør det heller ikke at Norge nå vil få en enda mer sentral rolle i det kontroversielle amerikanske rakettskjoldet i Europa. Det skjer ved byggingen av enda en ny amerikansk superradar i Vardø.

Den nye radaren skal stå ferdig om tre år og skal fungere sammen med det omstridte amerikanske radarsystemet Globus II fra 2002. Globus II skal være den mest nøyaktige og avanserte radaren i sitt slag i verden. Likevel oppgraderes den nå for om lag en milliard kroner. Den og dens forgjengere har en rekke ganger skapt store konflikter mellom Norge og Sovjet/Russland – og USA og Russland.

Uten debatt og politisk styring

Helt siden Norge og USA i 1952 inngikk den første hemmelige avtalen om etableringen av et lytte- og overvåkningssystem av Sovjetunionen, har Norge hatt en av de viktigste rollene i USA forsvar- og angrepsplaner.

I flere tiår har lytte-, overvåkningsstasjoner og radarer vært bygd, driftet og betalt i all hovedsak med amerikanske penger og folk. Det har skjedd nesten helt uten debatt og nærmest utenfor enhver politisk styring og kontroll.

Frykter forverring

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen har tidligere advart Norge mot å bli med i NATOs rakettskjold. Hun frykter at en allerede «skremmende heftig» konflikt med Russland kan bli forverret.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt overfor Russland, sa Wilhelmsen til Klassekampen.

Norge bør ikke lenger danse ukritisk etter USA i sikkerhetspolitikken. Det gjelder både i Finnmark og Trøndelag og i de baltiske land med utplassering av norske soldater tett på Russlands såre buk mot vest.

Mer fra: Debatt