Debatt

Historieløs brunskvetting fra Ap-leder

Tilsvar til kronikk i VG 25. oktober 2017

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Oktoberrevolusjonen i Russland 1917, markerte begynnelsen på det største og mest vedvarende helvete på jord verden noen sinne har sett.» Denne uhyrlige påstanden stammer ikke fra Donald Trump eller Carl I. Hagen, men fra leder av Oslo Arbeidersamfunn og styremedlem i Oslo Arbeiderparti, Fredrik Mellem (VG 25. oktober 2017).
Fredrik Mellem fra Oslo Ap forsøker å overgå Haakon Lie som kommunisthater.Fredrik Mellem fra Oslo Ap forsøker å overgå Haakon Lie som kommunisthater.

I en hatefull kronikk forsøker Mellem å konstruere likhetspunkter mellom kommunisme og nazisme. Det har vært forsøkt før. Men ikke en gang den rabiate antikommunisten Haakon Lie ville i sine glansdager ha framholdt at det nazistiske tyranniet var å foretrekke.

Både russisk, norsk og internasjonal arbeiderbevegelse har all mulig grunn til å feire hundreåret for Oktoberrevolusjonen. Revolusjonen gjorde slutt på masseslakten i verdenskrigen mellom de imperialistiske europeiske stormaktene, en kjensgjerning Mellem ikke verdiger en setning. Bøndene fikk endelig råderett over jorda, arbeiderne over fabrikkene.

Revolusjonen viste at den bestående orden ikke er gitt en gang for alle. Den viste at borgerskapet allerede den gangen hadde utspilt sin historisk progressive rolle, at denne samfunnsklassen var overflødig og bakstreversk. Arbeiderklassen viste at den er fullt ut i stand til ikke bare å erobre makta, men også til bygge sin egen statsmakt uten utbyttere der produksjonsmidlene er i samfunnsmessig eie.

Derfor markerer tidsskriftet Revolusjon og Kommunistisk plattform (KPML) denne historiske seieren; i likhet med en lang rekke organisasjoner, fagforeninger og partier i inn- og utland.

– Paradokset for dagens sosialdemokrati er at Arbeiderpartiet står i dyp gjeld til revolusjonen og den unge Sovjetstaten.

Paradokset for dagens sosialdemokrati er at Arbeiderpartiet står i dyp gjeld til revolusjonen og den unge Sovjetstaten. Når Ap gjennom sin klassesamarbeidspolitikk uomtvistelig fikk gjennomslag for viktige velferdsreformer i et halvt århundre fra 1935 til ca. 1990 (siden har reformene uteblitt), skyldtes det sjølsagt en sterk fagbevegelse, men enda mer borgerskapets revolusjonsfrykt. Kapitalen foretrakk å gi noen midlertidige konsesjoner i form av sosiale reformer stilt overfor det skremmende alternativet: revolusjonær smitte fra det røde eksempelet i øst. Sosialismen i Sovjetunionen var avgått ved døden flere tiår i forveien, men da kapitalismen offisielt ble gjenreist omkring 1990, så borgerskapet i Vesten ingen grunn til å fortsette med å avkorte profitten gjennom velferdsgoder og klassekompromisser. Og der står vi i dag.

Arbeiderpartiet var en sterk støttespiller for bolsjevikene i årene før, under og straks etter Oktoberrevolusjonen. Da ville folk som Mellem garantert ikke fått partibok.

Ap-medlemmer som fremdeles er sosialdemokrater i sitt hjerte – og ikke høyrevridde sosialliberalere, bør få en vond smak i munnen når grovkornet antikommunisme blir utgytt i deres navn.

Jan R. Steinholt, redaktør

Tidsskriftet Revolusjon

Mer fra: Debatt