Debatt

Herrefolk og tjenere

Velkommen til Downton Abbey à la Norge 2016.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen vil legge ned Au pair-senteret, eller «hushjelpsenteret», som det jo burde hett. I det nye statsbudsjettet er denne posten kuttet. Et knutepunkt for over 3.000 jenter, majoriteten av dem fra Filippinene, skal ryddes vekk.

Selv om disse jentene er hushjelpere og barnepassere, kaller vi dem ikke for det, nei vi sier at de er au pairer og at dette er kulturutveksling. Det rimer ikke helt med selvtillit og selvbilde at vi har hushjelper her i det moderne Norge, nei vi er alle så like, så!

Selv om jentene vasker klær, vasker hus, tar vare på barn, leverer barn i barnehagen, henter i barnehagen, lager middag, rydder etter middag og legger unger, liker vi å kalle den jobben de gjør for noe annet. Ekte arbeid kamufleres som noe annet. Slik at vi kan underbetale og sove godt om natta.

Hvor mye kulturutveksling som ligger i å skrubbe do, kan diskuteres. Jentene bor på arbeidsstedet, og grensene mellom jobb og fri kan være uklare. Mange føler at de aldri har ordentlig fri. Au pair-ordningen har lenge vært kontroversiell. Ordningen som kulturutveksling med gratis kost og losji hos en familie, mot 30 timers arbeid i uka og 5.400 kroner i månedslønn fungerer ikke lenger etter hensikten. I dag er ordningen en måte for norske familier å skaffe seg billig hushjelp på. Og au pairene jobber mer, mye mer enn avtalt.

Ifølge doktorgradsstipendiat ved NTNU i Trondheim Elisabeth Stubberud burde det arbeidet disse jentene gjør anerkjennes som nettopp arbeid, og de burde få betalt deretter. Hun mener at hvis man legger sammen kost, losji og støtte til norskkurs havner de likevel langt bak hva en ufaglært i barnehagen eller en vaskehjelp vil tjene. Dette har blitt til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, mener hun. Og hun er ikke den eneste.

Bistandsadvokat Gunhild Vehusheia har tidligere slått alarm om ressurssterke vestkantfamilier i Oslo som importerer billig hushjelp. Hun reagerte på arbeidsmengden og de detaljerte arbeidslistene au pairer møter. Til DN fortalte hun om en punktliste en au pair hadde, der sto det at telys skulle være tent før au pairen ga beskjed om at middagen var klar. Også advokaten er klar på at au pairer jobber mye mer enn avtalt, og at de ofte blir satt til helt andre arbeidsoppgaver enn au pairer skal utføre.

Et par påminnelser om virkeligheten fra denne uka:

Finn-annonse 1: «På denne mektige eiendommen er det også bygget et uthus/badehus som i dag brukes som au pair-bolig.»

Finn-annonse 2: «Denne avdelingen av huset har tidligere vært utleieleilighet, og kan enkelt konverteres tilbake til au pair-bolig.»

Finn-annonse 3: «Romslig kjellerstue med kjøkkenløsning som er et flott sted for eldre barn eller en eventuell au pair.»

Jeg ser på disse eiendommene og tenker at det må være mye jobb å holde så store boliger rene og pene, spesielt hvis man har barn som herjer. Men, seriøst, dere har da vel råd til å skaffe dere en hushjelp og betale henne ordentlig? Dere er vel større enn at dere ønsker å drive rovdrift på unge jenter fra fattige land?

Når man ikke bruker kulturutvekslingsargumentet for å ha en au pair, drar man fram tidsklemma-kortet! Det er mer stress med familielivet når både mor og far har krevende jobber, sier man. Ja, det kan man forstå. Men, igjen. Det er greit å skaffe seg hjelp, men da må man betale for den jobben som gjøres.

Et annet argument for å holde på au pair-ordningen er likestilling! Dette kortet ble spilt av blant andre teatersjef i Agder, Birgit Amalie Nilssen. Nilssen mente at hun måtte ha sluttet i lederjobben sin om det ikke hadde vært for au pairen. Men det er vel ikke kvinner i fattige land som skal betale prisen for at norske kvinner skal realisere seg? Hvis du vil ha en lederjobb, er det selvsagt helt topp, men ikke la en fattig ung pike passe ungene dine og gjøre husarbeidet tilnærmet gratis. Skaff deg en vaskehjelp eller hushjelp.

Au pairene er en utrolig sårbar gruppe. De bor på arbeidsplassen sin og de er prisgitt familien de bor hos, både fysisk og mentalt – en virkelighet som ligner på det populære kostymedramaet Downton Abbey, om britiske aristokrater og deres kjellerhenviste tjenere. Oppholdstillatelsen er avhengig av vertsfamilien. Så hvis familien føler at hun ikke er bra nok, kan de bare si opp avtalen. Dermed kan retten til opphold ryke. Jentene er heller ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, de får ikke lønn. De får «lommepenger». De kan oppleve seksuell trakassering på jobb. Og ikke få utbetalt det lille de skal ha. Mange blir rett og slettet utnyttet. Og nå tar de blåblå fra en gruppe som har veldig lite fra før et sted å møtes, dele erfaringer og få praktisk og juridisk hjelp. Det er skammelig og ikke forenlig med det rettferdige likestillingslandet vi liker å tro vi er.

Vi har blitt et klassedelt samfunn og vi har et tjenerskap. Det må vi ta inn over oss, med det ansvaret som følger med. Første steg må være at regjeringen sørger for å holde au pair-senteret åpent. Det kan herrefolket ta seg råd til, eller hva?

Mer fra: Debatt