Norge er blitt et kaldt samfunn hvor det er mangel på nestekjærlighet og medmenneskelighet.
Dette ønsker jeg av vi skal endre på.Kanskje vi skal bli flinkere med å gi vår nære og kjære mer komplimenter,vise at vi bryr oss.
Samfunnet er i endring på mange måter,men vi mangler det essensielle,nemlig nestekjærligheten.
Har i flere år lagt merke til at vi ikke har tid til hverandre lenger.Tenker på når jeg selv var barn hvor mye mindre stress det var,man hadde bedre tid til hverandre.
Om ikke tiden strekker til,hva med en telefonsamtale?
Vi trenger mer samhold nå i disse tider,vi trenger å vite at noen bryr seg.
Når man blir eldre,ser man hvor skjørt livet faktisk er.
Man får en annen mening med livet,og tar mere vare på det nå enn før.
Sånn er det også for oss mennesker som er syke og skadde.
Vi får et helt annet perspektiv på livet.
Man nyter de små gledene i hverdagen,dette fordi man ikke vet når neste gang man får denne muligheten igjen.Derfor betyr dette alt,de små tingene som man ellers ikke hadde tid å tenke på.
Etter at jeg selv ble syk,ble søken etter fellesskap stort,dette fordi man mistet venner,dem forstod ikke hva du gikk igjennom,kanskje dem syns det ble for vanskelig,ikke vet jeg.
Jeg hadde ikke lenger den samme muligheten til å være med på alt, mine venner og jeg gjorde tidligere.Mulig det var grunnen.Man ble ensom.
Facebook ble etterhvert redningen i ensomheten og man ble kjent med mange nye herlige mennesker.
En helt ny verden åpnet seg for meg og jeg ble overrasket over hvor fantastiske alle menneskene var.På en helt ny og unik måte,der møtte man likesinnede,herlige mennesker.
Og man undres over hvorfor vi ikke ser alle disse herlige menneskene i hverdagen,når man først har mulighet til å komme seg ut.
Jeg har møtt mange herlige mennesker på min livsvei,men de som står meg nærmest idag,er andre likesinnede mennesker.De har en fantastisk måte på å vise medmenneskelighet,empati og nestekjærlighet.
De er alle unike på hver sin måte og jeg blir oppriktig veldig glad i dem. I mine øyne,er de like verdifulle som alle andre. For meg har hver og en,en egenverdi som er fantastisk.
Og når ser jeg hvor brutalt og katastrofalt regjeringen ødelegger mine herlige mennesker,får jeg vondt langt inn i hjerterota.
Hvordan kan noen mennesker(dagens regjering)ødelegge så mye for disse fantastiske menneskene.Mine medmennesker og venner.
Jeg er vitne til at flere og flere knekker sammen over å ha mistet sitt inntektsgrunnlag,sitt økonomiske sikkerhetsnett. Hvorfor gjør regjeringen dette valget og hva har vi gjort som fortjener dette?
Det er den nye loven på arbeidsavklaringspenger som trådte ikraft i januar 2018,jeg tenker på.
Ingen av oss ønsker å være syke,det vi ønsker,er å bli ferdig avklart og starte en behandling som kan gjøre oss friske igjen.
Når man mister sitt inntektsgrunnlag,mister man fotfeste.
Et fotfeste som gjør at man klarer å overleve,og nå er det virkelig snakk om å overleve.
Jeg ønsker å se glimtet i øynene deres igjen og å få oppleve på nytt, deres håp og deres drømmer.
Gjør noe med dagens lovverk,så vi får oppleve medmenneskelighet igjen.
Dagens samfunn trenger alle som en,la oss på ny få frem nestekjærligheten og empatien vi så sårt trenger.
Vil du være den som tar grep?! Ønsker du som meg,et bedre samfunn?
La oss begynne allerede nå!!