Debatt

Her leker de ikke butikk

Hotellkongen Petter Stordalen er på full fart inn i bokbransjen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ifølge Dagens Næringsliv har han i løpet av noen uker lagt til rette for en ny forretningsmodell som investor, bakmann og forlagseier i tre nye forlag, blant dem nystartede Gloria, som Anne Gaathaug fra Kagge forlag skal lede. Et annet er forlagssatsingen Capitana, der forfatter Jørn Lier Horst blir fremste forfatteralibi. Stordalenkapitalens nye familie rammer forlagsbransjen som et mammutskred, og med like stor overraskelse som når Erling Kagge har en ny biografi på lur. Nettopp Kagge er blant dem som har mest å frykte. Stordalen-selskapene går etter alt å dømme i strupen på den mest råkommersielle delen av norsk forleggeri, men ikke uten å forankre det i solide doser forleggerkompetanse. Drevne forleggere som Gaathaug og Anne Fløtaker fra Cappelen Damm går inn som forlagssjefer, og som en skjebnens ironi skjer dette samtidig med at Dan Andersen utgir sin bok «Brev til ledelsen». Hans liste over 200 grunner til at han sier opp jobben som forlagsredaktør i nettopp Cappelen Damm bare forsterker inntrykket av en bransje og ikke minst et forlag i krise. Identitetskrise.

Det er ikke så mange vanlige bokkjøpere som kjenner navnet Dan Andersen, til tross for et par diktsamlinger. Men mange vil kjenne seg igjen i det han skriver om i boken «Brev til ledelsen», en punktmessig begrunnelse i 200 avsnitt om hvorfor han etter ti år slutter som skjønnlitterær redaktør i storforlaget Cappelen Damm. På overflaten en satirisk svir over egen frustrasjon i en jobb han muligens bare har trøtnet i, men under lette nålestikk som «Jeg slutter i jobben fordi Calendar Girl» og «Jeg slutta i jobben fordi jeg ville brenne en bro. Burn motherfucker! Burn!», ligger også et ønske om å være en varsler. Ikke en av dem som vil avdekke grove misligheter, men en som vil påpeke sterk uenighet i den åpenbare dreiningen mot det hyperkommersielle som forlagsbransjen er på vei inn i. «Jeg slutta i jobben fordi jeg var misfornøyd med omorganiseringen, hvor det viste seg at en redaksjonssjef som har jobbet i forlaget i 25 år kan settes til side uten å bli forklart hvorfor», er ett av punktene.

Det Dan Andersen ikke skriver i sin bok, er at denne omorganiseringen ikke bare førte ham, men hele Cappelen Damm ut i en dyp krise senhøsten 2017. Den fikk 18 av forlagets skjønnlitterære forfatterne til å signere et brev titulert «Bekymringsmelding». Blant punktene var en sterk bekymring for den svært avholdte forlagsredaktøren Anne Fløtakers posisjon i avdelingen for oversatt litteratur og norsk krim. Det var hun som sammen med Dan Andersen kunne fryde seg over nobelprisen for 2017 til britiske Kazuo Ishiguro. Andersen skriver: «Jeg slutta i jobben fordi det ikke har noe å si om forfatterskapet du har holdt liv i i 25 år plutselig mottar Nobelprisen i litteratur. Du får fortsatt ingen begrunnelse for verken omorganiseringen eller at du settes til side».

En retrett fra den øverste ledelsen førte til at organisasjonen i Cappelen Damm sammen med urolige forfattere sluttet rekkene i minnelighet. Men nå forlater Fløtaker Cappelen Damm, og blir Jørn Lier Horst forlagssjef i Capitana. Grunnen til at også Andersen slutter ligger mellom alle linjene i boka, og at han går til en skjønnlitterær feinschmecker som Tiden er en naturlig konsekvens av det han tilsynelatende snur ryggen til: En forlagsbransje som – mens de står på skuldrene av festtalenes fine ord til den seriøse litteraturen og forleggeriets samfunnsoppdrag – løfter opp de glatteste bestselgerne og mest spekulative kommerssuksessene mens ovasjonene dynkes i musserende vin, bokhandlernes gaveartikler, feterte bokbad og kjendiser som skriver bøker. Eller som Andersen skriver, «Instagram-kjendiser fikk lage antologier over norsk lyrikk».

Tiden forlag er et imprint av Gyldendal forlag. Også Gyldendal har mistet krefter til Stordalens «smarthotell» for utvalgte forlag. Hvor lenge Andersen får være i sitt nye paradis vites ikke, men brevet hans til ledelsen vil uansett bli finlest som et gravskrift over en forlagskultur som en gang var. Nå starter ulvetiden.

Mer fra: Debatt