Hvert år offentliggjør Transparency International sin Corruption Perception Index. Korrupsjonsindeksen, på godt norsk. Og norsk, det er jammen godt på korrupsjonsindeksen. Der havner vi på en delt tredjeplass med Finland og Sveits. Bare Danmark på andreplass og New Zealand på første har mindre korrupsjon enn oss.
Eller, det er ikke helt presist. Som det engelske navnet på indeksen antyder er ikke dette egentlig en oversikt over hvor mye korrupsjon det er i de enkelte landene. Det er en oversikt over «Perception»: nivået på «opplevd korrupsjon». Altså hvor mye tiltro folk har til at de offentlige systemene i landene de bor i er frie for korrupsjon.
Og der scorer altså nordmenn svært høyt. Her i Norge er vi stolte av landet vårt, for her i Norge har vi ikke korrupsjon.
Huset på Løvebakken: Stortingsrepresentanter som havner i trøbbel kan ikke skylde på Stortinget
Det er ikke dermed sagt at vi ikke av og til kan få mistanke om korrupsjon. I 2015 pågikk den såkalte Kystad-saken i Trondheim, der Arbeiderpartipolitiker Rune Olsø jobbet for et firma som fikk betalt for å sikre omregulering av et grøntområde, samtidig som han også var bystyrerepresentant. Saken ble i vinter henlagt etter en lengre etterforskning av Økokrim. Her i Norge har vi ikke korrupsjon.
Dessuten kan fraværet av korrupsjon her til lands nok føre til at vi tar litt lett på forhold som er problematiske uten å bikke over i straffbar korrupsjon. Før Per Sandberg ble uoffisiell Iran-ambassadør var han fiskeriminister. Da kom han i hardt vær fordi lakselobbyist Frode Reppe hevdet at Sandberg hadde gitt ham sin private e-postadresse slik at de kunne kommunisere uten at korrespondansen ble registrert i departementets journaler. Det ble lite grann bråk, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ba om svar, men man slo seg vel til ro med at det hele ikke var så farlig. Det gjør jo ikke noe at fiskeriministeren har hemmelige bakkanaler til fiskerinæringen. Her i Norge har vi uansett ikke korrupsjon.
Apropos fiskeripolitikk, så er det ganske nylig blitt kjent at oppdrettskonsernet Nordlaks fikk to klagesaker avgjort i sin favør, etter å ha gitt pengegaver til Høyre og Frp i Nordland. Da hadde konsernet prøvd i hele ti år å få omgjort et miljøvedtak som gikk i deres disfavør. Bare tre måneder etter at de ga nesten femti tusen kroner til de to regjeringspartiene ble vedtaket omgjort.
Jeg sier nesten femti tusen fordi gavene kom som fem enkeltstående bidrag pålydende kr 9990,-. Helt tilfeldigvis utløser gaver på kroner 10000,- eller mer rapporteringsplikt. Beløp under denne grensen kan holdes hemmelig.
Hvis denne måten å dele opp en betaling på høres kjent ut, så er det antakeligvis fordi du har sett episoden av TV-serien Sopranos der mafiakone Carmela drar rundt fra bank til bank og setter inn 9900 dollar av gangen, for å ikke utløse meldeplikt til skattemyndighetene. Det virker kanskje urovekkende når politikere må kopiere metodene til verdens mest folkekjære mafiafamilie, men slapp helt av. Her i Norge har vi ikke korrupsjon.
Sigrid Bonde Tusvik: Liv og lære i gal manns tid
Før hun svingte seg på gulvet i «Skal vi danse» svingte Trude Drevland seg i politikken som ordfører i Bergen. Hun måtte gå av etter en ganske stygg sak som involverte cruiseskip, vennetjenester og luksusturer. Drevland hadde fått gratis tur med privatfly og opphold i Venezia, og i etterkant ba reder Torstein Hagen henne om å se på reglene for registrering av cruiseskip. Kort tid etter ba Drevland sin partikollega og venninne, daværende næringsminister Monica Mæland, om å gjennomføre en slik regelendring.
Saken vekket litt interesse hos politiet, men ble henlagt etter mindre enn 24 timer. Da det senere kom fram at Drevland også hadde takket ja til et luksuscruise verdt 100.000 kroner ble etterforskningen gjenopptatt. NRK kunne melde at politiet anbefalte å ta ut tiltale for grov korrupsjon mot Drevland, men likevel ble saken henlagt av statsadvokaten. Da lærte forhåpentligvis politiet det alle vi andre allerede visste: Her i Norge har vi ikke korrupsjon.
Og det er ikke bare oppdrettsnæringen og bergensordførere som trives i umiddelbar nærhet til sjøen. Nylig kunne Dagens Næringsliv avsløre at finansminister Siv Jensen leier en sjøhytte av Johan H. Andresen, en av Norges rikeste. Avisen hevder at leieprisen kan være godt under markedspris, og som sådan utgjøre en gave til finansministeren. Hva som egentlig har skjedd er det ennå ikke full klarhet i, da flere av partene allerede har rukket å endre forklaring et par ganger.
Det som er på det rene er at Jensen i desember 2014 oppnevnte Andresen til leder for oljefondets etikkråd, og at Andresen og hans familie i kraft av å være blant landets rikeste har fått store skatteletter i løpet av Siv Jensens periode som finansminister. Ja, og at Siv Jensen har fått leie en hytte, da. Ganske billig.
Saken løper videre, og i skrivende stund har den ikke fått noen konsekvenser. Det er heller ingen grunn til å tro at den vil få det. Her i Norge har vi ikke korrupsjon.