Kronikken er skrevet i samarbeid med Per Espen Stoknes, 2.-kandidat Oslo MDG.
Miljøpartiet De Grønne er ekstremt tydelige før årets valg: Vi vil ikke støtte en regjering som vil åpne nye oljefelt i Norge. «Lite smart», mener noen. «Katastrofe! Urealistisk!», mener andre. Vi mener det er både smart og realistisk. Noen partier sitter nemlig fortsatt fast på 1900-tallet.
Å fase ut oljesektoren gradvis er ikke bare mulig, men også økonomisk gunstig på grunn av synkende oljeetterspørsel på sikt. Det kommer av den eksponentielle økningen i sol, vind, elbiler og batterier.
Dessuten «maser» vi jo hele tiden om å redde kloden: Norge må slutte å basere dagens velferd på å ødelegge våre barns fremtid – og gripe sjansen til omstilling mens vi har den.
Stanse nye felt og utbygginger
Om Norge vil ha en ansvarlig oljepolitikk fremover, kan vi ganske enkelt stanse leting og utbygging av nye felt. Derfor går vi til valg på å stanse nye konsesjonsrunder, uansett hvor mye Søviknes vil utvide i sårbare og økonomisk svært usikre områder i Barents-havet. Hvis Stortinget kan samle seg om å stanse nye PUDer (Plan for utbygging og drift), vil dagens felt fases ut på en naturlig måte, etter (hvert) som de tømmes for utvinnbar olje.
Høste og forlate
Med andre ord skal vi høste fra oljenæringen mens den fremdeles er lønnsom, plugge brønnene, og investere litt av overskuddet i de livene og jobbene til de som fortjener det mest: de som mister jobbene sine. Bare på to år har allerede 50.000 mistet jobben i petroleumsnæringen. Vi skrur altså på ingen måte av oljekrana over natten – bransjen og de ansatte må få tid og bistand til omstilling.
Norge kan høste midlene vi trenger til omstillingen gjennom å selge statens eierandeler i olja mens de fremdeles er verdt noe, og ta ut mer av Statoils overskudd. I tillegg må vi avvikle ekstremt gunstige ordninger for leting av nye felt, ordninger som i realiteten utsetter staten og velferden vår en enorm risiko.
Investere i folk, ikke felt
Norge har en sterk egeninteresse av å gå i bresjen for omstillingen til en grønn økonomi. Derfor vil De Grønne planmessig flytte om lag 10.000 arbeidsplasser hvert år, i femten år. I dag har den utvidede oljesektoren rundt 187.000 ansatte – ekte mennesker som trenger nye forretningsmodeller å jobbe med.
Vi får råd til disse tiltakene ved å redusere investeringene i nye felt. Å gi 10.000 oljeansatte én million kroner hver i en ekstraordinær sluttpakke for videreutdanning og nye oppstarter, blir bare ti milliarder per år. Det er ca. syv prosent av det som i dag investeres i felt. Investeringene i petroleumsvirksomhet har typisk vært syv ganger mer enn i all annen industri til sammen, i følge SSB.
Nye, grønne arbeidsplasser vil komme særlig innen tjenestesektoren, som digitalisering, kreative næringer, helse, og så videre, men også i maritime, marine og biobaserte næringer. Det er i tjenesteytende sektorer at mer enn ⅔ av verdiskapingen skjer i Sverige, Finland og Danmark.
Investere i fornybar infrastruktur
Det finnes flere grunner til at De Grønne stiller hardt mot hardt når det gjelder norsk oljepolitikk. Den historiske klimaavtalen i Paris forplikter landet vårt til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Vi mener at nasjonen Norge står i en særstilling i dette arbeidet.
Den beste måten å gjøre dette på er å øke investeringene i fornybar og smart infrastruktur globalt. Her er det masse inntjeningsmuligheter som bare mangler kapital for å realiseres. Norge har kapital. Det beste Norge kan gjøre for verden blir da å investere sol- og vind-milliarder i verdens vekstregioner. I tillegg kan man få forutsigbar og trygg avkastning gjennom langsiktige kraftkontrakter.
Norges historiske ansvar for klimaendringene, vår enorme omstillingsevne, og vårt unike økonomiske handlingsrom gir Norge et stort fortrinn i omstillingen som kommer. De Grønne vil ikke at Norge bare skal være det beste landet i verden, men også det beste landet for verden. Ikke bare vil et fortsatt høyt investeringsnivå i olje være uansvarlig overfor kloden. Det vil også medføre skyhøy tapsrisiko.