Debatt

Her er Dagsavisens pressestøtteregnskap

Kjære politikere. Vi vil gjerne vise verdien av vårt samfunnsoppdrag. Som første avishus offentliggjør vi her et pressestøtteregnskap fra Dagsavisen AS og Rogalands Avis AS på vegne av våre 14 publikasjoner, 75 ansatte og 500.000 ulike lesere hver uke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har bedt Medietilsynet om å utrede forholdet mellom kommersielle medieaktører og NRK. I dette er selvsagt NRKs finansiering, lisensbetalingen, et sentralt tema. Samtidig varsler departementet at det kommer en stortingshøring neste år om den totale mediepolitikken og derigjennom mediestøtten som våre aviser og lesere nyter godt av. Det er en kjensgjerning at dagens regjering vil kutte i de offentlige rammevilkårene for mediebransjen. Vi i Dagsavisen-familien blir ofte trukket fram i slike diskusjoner, selv om Klassekampen er Norges største mottaker av pressestøtte. Totalt mottar 157 aviser til sammen 313 millioner kroner i direkte produksjonsstøtte i 2017.

I alle høringer og sammenhenger understreker vi at vi er for full åpenhet, også rundt egne forhold. Vi tror det er en fordel om politikere og samfunnet for øvrig har full kjennskap til effekten av offentlige investeringer, inkludert de pengene aviser mottar for å ivareta vårt samfunnsoppdrag. Gjennom publisering av denne gjennomgangen forsøker vi å gjøre det transparent for alle hvordan vi mener pressestøttekronene som tilfaller Mediehuset Dagsavisen kommer til nytte, og hvordan vi strategisk jobber for å gjøre oss mindre avhengige av offentlig støtte i årene som kommer.

I 2017 mottar Dagsavisen AS 35,1 millioner kroner i direkte produksjonsstøtte (mest kjent som pressestøtte). Rogalands Avis AS mottar 6,9 millioner kroner. I denne kommentaren vil jeg se på driften av Mediehuset Dagsavisens publikasjoner under ett, så den totale summen blir 42.069.890 kroner. Dette vil, basert på våre beste prognoser for 2017, utgjøre rundt 27 prosent av vår omsetning. For mange andre mottakere utgjør den offentlige støtten mye mer. Vi har i tidligere høringsuttalelser tatt til orde for at det er fornuftig med et tak som regulerer dette.

De 42,1 millioner kronene går i første omgang til journalistikk. Våre prognoser viser at vi kommer til bruke 57,5 millioner kroner på våre redaksjoner i år. Totalt produserer vi fire papirutgaver og ti nettsider i 2017 mot den ene papiravisen til Dagsavisen da vår snuoperasjon startet for sju år siden. Denne endringen, fra én avis til vår kjente utgavemodell, var vi først med i Norge og den har også fått stor internasjonal oppmerksomhet. Dette har vært presentert for verdens avisorganisasjons årskonferanse, og vi registrerer at USAs største mediehus USA Today kom med en lignende løsning etter at Mediehuset Dagsavisen lanserte vår utgavesatsing. Tidligere i år besøkte jeg dem i New York for å utveksle erfaringer.

Vi mener at vi har drevet innovasjon, og endringen i vår driftsmodell har vært radikal. Kritikere av pressestøtteordningen har hevdet at det vi har gjort ikke er innovasjon. Det mener vi er feil. Vi har fått til en tilsiktet endring i produksjon av varer og tjenester som er helt ny i Norge. Misforståelsen beror trolig på en oppfatning av at det må lages en helt ny vare for å kalle det innovasjon, men det er bare én form for innovasjon. Skal vi legge en så snever fortolkning til grunn kan verken Uber, AirBnb eller Amazon kalles innovative. De distribuerer jo bare allerede eksisterende tjenester og produkter. For vår del er det slik at vår strategiske endring har ført til at store driftsunderskudd er snudd til historiske overskudd. Årets prognose tyder på et overskudd på noen få millioner kroner. Det trenger vi!

Det er 60 ansatte i Dagsavisen AS og 15 ansatte i Rogalands Avis AS, totalt 75 personer. Hver dag skriver vi mange viktige saker både nasjonalt og for de lokalsamfunnene vi overvåker. Vi har som formålsparagraf at vi skal kjempe for de svakeste og se store samfunnsspørsmål fra arbeidstakerståsted. Det er en posisjon vi er stolte av, og den står tydelig som en motvekt til finansaviser og andre medier som er så næringslivsorienterte at de ofte inntar arbeidsgiverståsted. Innholdsmessig og med hensyn til hvem vi snakker til og på vegne av utgjør vi en alternativ stemme både lokalt og nasjonalt. De siste månedene har vi for eksempel avslørt omfattende problemer ved flere skoler på Oslos østkant. I dette ligger det store samfunnsrelaterte spørsmål knyttet til integrering (der enkelte skoler er under betydelig mer press enn andre), langsiktige konsekvenser av utenforskap i skolen, ressursbruk i både politi og skole i hovedstaden. Nå er kunnskapsministeren på banen og regjeringen har lovet å ta grep. Det hadde ikke skjedd uten Dagsavisen-journalistenes tålmodige arbeid.

Pressestøtten er ikke først og fremst til for å lønne arbeidsplasser, men for å føre til en offentlig opplyst samtale, der alle lag av folket høres. Vi liker å tro at pengene er en støtte til at leserne våre kan holde seg med nyheter de selv ønsker. Totalt snakker vi til 149.200 ulike lesere daglig, ifølge de siste offisielle tallene fra Mediebedriftenes Landsforening. Det betyr at hver Dagsavisen-leser subsidieres av det offentlige med 0,77 kroner dagen. Til sammenligning utgjør NRKs lisensinntekter 3,94 kroner per bruker hver dag. Det sistnevnte tallet har vi kommet fram til ved å se NRKs samlede lisensinntekter (5,5 milliarder kroner i 2016) opp mot det antall brukere som NRK selv oppgir å ha daglig (86 prosent av alle over 12 år, totalt 3,8 millioner mennesker).

Vi er stolte av leserne våre. De er en fin gjeng, men de har dessverre ikke samme kjøpekraft som leserne til noen av våre konkurrenter. Næringslivsorienterte og politisk borgerlige publikasjoner som Dagens Næringsliv og Finansavisen koster henholdsvis 7.308 kroner og 7.129 kroner i abonnement mens Dagsavisen, inkludert RA, koster bare 3.919. Prisene er hentet fra aviskatalogen.no. Gitt inntektsnivået i de forskjellige leserbasene, tror vi at det likevel er våre lesere som bruker en størst andel av egne penger på avisen enn de langt mer bemidlede leserne av DN og Finansavisen, spesielt når man tar hensyn til at finansavisene har en svært høy andel bedriftsbetalte abonnement, noe vi ikke har. Hadde vi fått like godt betalt for våre lesere som det DN og Finansavisen får for sine, både i abonnements- og annonsemarked, hadde vi ikke trengt pressestøtte. Sånn sett kan man si at pressestøtten utjevner uheldige konkurranseforskjeller som igjen påvirker hvem som kan delta i den offentlige samtale. Disse konkurranseforskjellene mener vi kan relateres direkte til sosiale og økonomiske forskjeller mellom lesere.

Et ekstra vesentlig poeng er at pengene til Dagsavisen-familien kommer til nytte flere ganger i den øvrige mediebransjens næringskjede. Den offentlige investeringen multipliseres opp flere ganger både i antall journalister og lesere som nyter godt av dette, og gir samfunnet en langt høyere verdi tilbake enn den rene investeringen på 42,1 millioner kroner. Uten den offentlige støtten er det høyst tvilsomt om våre aviser hadde overlevd. Det ville igjen gått ut over våre underleverandører. I 2017 beregner vi at vi kommer til å bruke 49,75 millioner kroner på trykk, transport og distribusjon av våre aviser. Det aller meste av dette havner hos andre medieselskaper, først og fremst Schibsted, men også Amedia. Vi tror ikke at verken Schibsteds trykkeri i Nydalen eller avisbudene i Oslo og Stavanger vil få andre oppdrag som erstatter vårt dersom våre aviser skulle falle fra. Det blir et direkte økonomisk tap for dem. I ytterste konsekvens kan det føre til nedskjæringer som gir færre avisdager på papir for andre aviser fordi trykkeri eller distribusjon må kutte dager de klarer å levere sine tjenester. I så fall kan det igjen føre til dyre krav mot staten og Posten med henvisning til infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Mer sannsynlig er det at bortfall av inntekter fra trykk og distribusjon må tas i de selskapene som tjener penger, altså avisene.

For enkelhets skyld kan man her peke på Aftenposten og Stavanger Aftenblad. Våre konkurrenter i Oslo og Stavanger er eid av Schibsted-konsernet som altså mottar mesteparten av pengene fra oss, og vi deler trykkeri- og distribusjonsleverandør med disse avisene. 42,1 millioner kroner i pressestøtte fører indirekte til at Dagsavisen og Rogalands Avis styrker Aftenposten og Stavanger Aftenblad med et betydelig beløp. Dette tilsvarer 60-70 årsverk og bidrar nok til å høyne den journalistiske kvaliteten på våre konkurrenter. Slik sett kan pressestøtten vi mottar, sies å nå ut til mer enn 1,4 millioner ekstra lesere per dag.

At vi argumenterer for at pressestøtten er godt anvendte penger, betyr likevel ikke at vi ikke ønsker å klare oss uten. De siste seks-sju årene har Dagsavisen-familien jobbet etter en strategi som har gjort oss gradvis i stand til å klare oss bedre på egen hånd. Vi har berget Rogalands Avis fra konkurs og gjenopplivet Fremtiden i Drammen og Moss Dagblad med et mål for øyet, en digital hverdag der journalistikken vår overlever med mindre offentlig støtte. Målet vårt er en sunnere balanse mellom opplagsinntekter fra leserne og kommersielle inntekter fra annonsører. Derfor satser vi både på å nå ut bredere til folk med en god del innhold gratis digitalt, siden dette gir oss en bedre annonseposisjon enn vi tidligere har hatt, og en betalingsløsning for de leserne som ønsker å lese litt mer. Det siste for å opprettholde brukerinntektene.

Vår store hodepine har i alle år vært at vi mottar mindre i abonnementspris enn aviser med rikere lesere og at vi attpåtil får langt mindre betalt i annonsemarkedet for de samme leserne. I Oslo var det lenge sånn at Dagsavisen hadde én av seks lesere målt mot Aftenposten, men én av tretti annonsekroner. Det er de lave annonseinntektene, og markedets skjeve fordeling av disse, som gjør at vi historisk har trengt pressestøtte for å overleve. Digitalt ser vi at annonsekronene fordeler seg mye mer likt etter antall lesere. Det gir oss en mulighet til å lykkes bedre med å stå på egne bein etter at den digitale transformasjonen er over.

De rikeste avisene hadde tradisjonelt 70 prosent av inntektene fra annonsører og 30 prosent fra lesere. Nå nærmer de seg en 50/50-deling. Våre aviser har hatt 50 prosent av inntektene fra lesere, 30 prosent fra pressestøtte og 20 prosent fra annonsører, grovt regnet. Digitalt sikter vi mot en 50/50-deling mellom brukerinntekter og annonsekroner. Får vi til det, tror vi at vi kan overleve uten pressestøtte eller i alle fall med mindre enn i dag. Dette er den strategiske begrunnelsen for at Dagsavisen-familien jager både gratislesere for annonsemarkedet (vi har nå 100.000 per dag, men jobber mot et mål om 250.000) og at vi også sikter oss inn mot en digital plussmodell som minner om den VG eller Dagbladet har, der noen av leserne har abonnement for å kunne lese litt mer. Vi håper på 25.000 slike abonnenter. Her om dagen rekrutterte vi inn nesten 250 nye digitalabonnenter på bare tre dager i Stavanger, så vi har godt håp. Skal vi klare denne enorme transformasjonen, trenger vi forutsigbare rammevilkår og politikere som forstår oss og betydningen av en åpen og opplyst offentlig samtale.

Mer fra: Debatt