Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i Forskning.no, mener at vi må leve med at kj-lyden forsvinner. Hun sier at det er generasjonsforskjeller som må godtas. Jeg vil ikke leve med det. Jeg vil ikke godta det.
Etter hvert kommer alle til å si sj-lyden, sier hun. Hvorfor det ? Elevene lærer fortsatt denne lyden i norsktimene. For få uker siden lærte jeg en gjeng med andreklassinger ulike kj-ord. Vi gjentok ordene høyt flere ganger.
Jeg sa: «Hører dere forskjellen på lydene jeg lager? Kjole og sjøen? Svaret var samstemt, her var det ulike lyder.
Videre sier Kristiansen at generasjonene snakker litt forskjellig, og vi som er eldre må tåle det. Men jeg er ikke eldre. Jeg er fortsatt i 20-årene og anser meg selv som ung. Må jeg tåle det?
Alt for mange har sjylling og sjøttdeig i sjøleskapet. Mange pynter seg med sjole. Jeg hører ofte setninger som jeg får litt vondt av. Som dette: «Henne gidde meg skjede.»
Når noen forteller meg at hen ledde så mye, da spør jeg ofte; «Lo du så mye»? Da endrer barna ofte setningen, og svarer: «Ja, jeg lo helt sykt mye». Jeg hører voksne som sier «Er det huns genser»? Det heter hennes!
Folk med navnene Kjetil, Kjell og Kjersti må vel bli sprø av hvordan andre nå uttaler navnene deres.
Det er ikke kun dette vi nordmenn sliter med. Mange får børsebærere på døra. Mange skrivde oppgave i går. Mange har en bror som er gamlere enn seg selv.
Mange forstår ikke betydningen av uttrykket «i forhold til». Se her: Den eneste gangen du skal bruke i forhold til er når du mener sammenlignet med. Enkelt og greit.
Det er ikke nødvendig å bruke liksom eller lissom i hver setning heller. Er det mulig å kutte det ut, eller er det helt håpløst, liksom? Henne gidde meg skjede og jeg ble så glad, liksom.
Vær så snill, ikke gi opp det norske språket!