På nyåret er det klart for regjeringsforhandlinger. 2. januar setter KrF, Venstre, Høyre og Frp seg ned for å forsøke å bli enige om det politiske grunnlaget for en flertallsregjering. Et av forhandlingskortene vi vet kommer til å bli lagt på bordet, er abortloven. KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad har kalt KrFs mulige inntreden i regjeringen en «historisk mulighet» til å endre paragraf 2c. Statsminister Erna Solberg snudde spillet i KrF da hun i høst signaliserte at hun var villig til å forhandle om denne loven for å få KrF over på sin side.
Det er både unødvendig og skuffende at Erna Solbergs prosjekt blir unnfanget og båret fram på denne måten. Samme år som abortloven fylte 40 år, bestemte en kvinnelig statsminister seg for at hun var villig til å svekke den for å beholde makten.
Forrige gang Solberg gjorde forretninger med KrF, endte det med reservasjonsrett for fastleger. Voldsomme protester tvang regjeringen til retrett etter kort tid. Også denne gangen kan Ropstad og Solberg vente seg bred, folkelig mobilisering dersom de tuller med abortloven.
Vi håper det ikke går så langt. Selv om statsministeren har fått Høyre med på sitt spill, har både Frp og Venstre sagt tydelig ifra om at en svekkelse av abortloven er uaktuelt. Vi forventer at de holder ord gjennom forhandlingene og sørger for at Ropstads «historiske mulighet» ikke blir noe av.
I motsatt fall kan det hende at KrF oppnår det motsatte av det de egentlig ønsker. Et angrep på abortloven kan utløse ny oppslutning om forslagene som går ut på å endre grensen fra 12 til 16 eller 18 uker. Det vil i så fall bety slutten på en 40 år lang borgfred om en av de viktigste kvinnepolitiske seirene i Norge. Det beste vil være å la denne saken ligge, slik KrF også gjorde sist de satt i regjering, med Kjell Magne Bondevik som statsminister.