Turnus: I typiske mannsdominerte etater med turnusarbeid er andelen heltid over 95 % mens det i kvinnedominerte er rundt 50 %, ifølge Tellevik Dahl. FOTO: HILDE UNOSEN

Vis bildetekst
Foto:

Heltidskultur og faste stillinger

Mål om faste heltidsstillinger er regelen, ikke unntaket.

Å ha en jobb å gå til, en lønn å leve og å kunne bidra til fellesskapet, er helt grunnleggende. Når Berit Tevik tar opp kampen mot deltid og midlertidighet i Dagsavisen 26. juni, er det helt på sin plass. Jeg er glad for å si at byrådet står ved hennes side når hun peker på hvorfor det er så viktig å ha en forutsigbar og trygg jobbhverdag. Når jeg har fått arbeid inn i min byrådstittel, er det fordi byrådet ønsker å sende et viktig signal. Uttrykket «Arbeid til alle er jobb nummer en» gjelder som aldri før.

Innlegget til Tevik åpner med sitatet: «Jeg vil bare ha en fast jobb og en liten leilighet, men jeg er kanskje kravstor.» Det er ikke å være kravstor, det er å ville være en del av fellesskapet og å ta ansvar for egen hverdag. Personen bak sitatet har tatt opp dette med sin fagforening. Det er et viktig første skritt, og viser hvorfor fagforeningene er en så viktig del av arbeidslivet vårt. De er arbeidernes vaktbikkjer, og skal påse at vi arbeidsgivere holder oss til avtalene og målsettingene som er satt. Det må de aldri slutte med. Vårt samarbeid handler om å finne de gode løsningene som bringer oss nærmere det som er vår felles målsetting om en heltidskultur der hele faste stillinger er reglen, ikke unntaket.

Det er tre ting jeg vil fremheve. Arbeid for mer heltid tar tid, det er et lederansvar og økt heltid er helt nødvendig for at tjenestene våre skal bli bedre.

For det første er det viktig å anerkjenne at dette er et arbeid som tar tid. Dette er ikke noe vi kan betale oss ut av. Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene ble i hovedtariffavtalen i 2018 enige om å etablere et sentralt prosjekt for å få opp heltidsandelen i kommunen. Nå skal det prøves ut tiltak og virkemidler som kan fremme en heltidskultur. Alle skal bidra. Men som byråd med ansvar for flest medarbeidere i Oslo kommune kan jeg ikke bare vente på et sentralt prosjekt. Hver dag må ambisjonen følges opp gjennom den ordinære styringsdialogen, tildelingsbrev, egne oppdrag, direktørmøter og gjennom rapportering. Jeg ønsker å gå enda tetter på klingen på virksomhetene og jeg ønsker å bruke innkjøpsmakten til kommunen for å stille krav til våre leverandører. Der byrådet faktisk har friske midler har jeg allerede vært tett på for å sikre at disse også brukes til å øke farten for å øke andelen heltid. 110 nye stillinger i sykehjem og 500 nye årsverk i hjemmetjenesten handler ikke bare om økt kvalitet, men skal også bidra til økt heltid. Vi ser at det er store forskjeller i andel heltid mellom bydeler og etater. I noen bydeler er andelen heltid over 80 %, i andre under 60 %. I typiske mannsdominerte etater med turnusarbeid er andelen heltid over 95 % mens det i kvinnedominerte er rundt 50 %. Jeg leter derfor etter måter å få erfaringene til å løpe raskere mellom bydeler og etater. Vi må lære mer av hverandre, bryte ned siloer og la oss inspirere. Vi må tenke nytt, og åpne dører, sammen. Arbeidstakere og arbeidsgivere.

Og da er vi over i mitt andre poeng. Arbeid for mer heltid og flere faste stillinger er et lederansvar. Det er en stor lederoppgave å få alle til å se de mulighetene som finnes og for å etablere og realisere en heltidskultur. Jeg forventer at kommunens ledere jobber for å utvikle en kultur i virksomhetene sine om at «hos oss arbeider vi heltid». At det hver gang det frigjøres lønnsmidler så handler det om å øke stillingsprosenter eller etablere hele stillinger. Det handler nemlig ikke bare om større budsjetter og mer penger. Det handler først og fremst om å bruke det handlingsrommet man har som leder på alle nivå. Gjennom dialog med både medarbeidere og arbeidstakerorganisasjoner har byrådet tydelige forventninger til at handlingsrommet brukes.

For det tredje er heltid nødvendig for å sikre god nok kompetanse og kvalitet i tjenestene framover. Helse- og sosialsektoren trenger mange medarbeidere i årene framover. Det være seg helsefagarbeidere, vernepleiere, fysio- og ergoterapeuter og sykepleiere. Da er vi avhengig av at flere velger disse utdanningene allerede i videregående opplæring. Lav søking til helse- og oppvekstfag skyldes særlig to forhold. Det ene er at skolen i for liten grad har introdusert mulighetene yrkesveien gir inn i fremtidens arbeidsmarked tidlig i skoleløpet. Det andre er at det som venter etter endt utdanning ikke oppfattes som attraktivt nok ettersom arbeidsmarkedet i stor grad preges av en deltidskultur. I motsetning til tidligere politiske regimer i byen ser dette byrådet på deltid som en skjult arbeidsledighet. Jeg har derfor stor forståelse for at man tenker som om før man utdanner seg til noe som kan gi en form for arbeidsledighet. Byrådets arbeid for heltidskultur handler derfor ikke bare om at dagens medarbeidere skal få større stillingsbrøker og en lønn å leve av, det handler også om å sikre god tilgang på kompetanse for å kunne gi god kvalitet og faste medarbeidere til dem som trenger kommunens hjelp samt å bekjempe en skjult arbeidsledighet.

Arbeid er vårt viktigste virkemiddel for å bekjempe fattigdom, sikre likestilling, lykkes med inkludering ogsikre inntekter til å finansiere velferdstjenester og pensjoner. Vi vet også at arbeid er viktig for folkehelsen og at det er klar sammenheng mellom deltakelse i arbeidslivet og muligheten for å bli godt integrert. Byrådet er like utålmodig som deg, Tevik. Sammen med kommunens ledere og fagforeninger skal vi sammen jobbe fram en tydelig heltidskultur som gir folk en lønn å leve av slik at ulike mennesker kan få like muligheter til å leve forskjellige liv.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!