Debatt

Helhjertet klimadugnad

Jeg er ganske fornøyd med fremgangen min i året som gikk! Særlig på det viktigste feltet, handling for klimaet:

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

1. Alvoret i situasjonen gikk virkelig opp for meg, og jeg har satt av de neste ti årene (de vi har til disposisjon) til en ordentlig innsats for klimaet.

2. Jeg har tatt mottoet «Én klimahandling om dagen»: Stoppe klær, delta i en underskriftskampanje, lese artikler, skaffe ståltermos og kutte engangskaffekoppene, foreslå på jobb å flytte internseminaret fra Paris til noe tognært i Norge. Noe hver dag!

3. Vi har gitt 1,5 % av BFP (bruttofamilieprodukt) til klimaorganisasjoner og -kampanjer. Vi støtter dem som handler på vegne av oss alle! (Utgiftene går under regnskapsposten «Forsikringer»).

4. Jeg har begynt på de gjennomgående endringene i livsførselen min: Matvaner, reiser, plastforbruk, bolig, klær, overalt finner jeg måter å legge om på.

5. Jeg har begynt å ta opp klimasaken med alle rundt meg. Det er avgjørende at vi nå lar vår stemme og vilje bli hørt. Jo mer vi snakker sammen, jo mer informerer, inspirerer og dytter vi på hverandre!

I 2018 opplevde jeg en slags forvandling, en oppvåkning til ekte verdier og til hva den nye livsstilen har å by på. Aktiviteten har ført meg nærmere barna og naturen. Og faktisk besteforeldrene mine, jeg ser nå hvilke verdier de levde etter. Det føles så riktig og sunt, det jeg er i gang med! Klimafasten fra forbruksfesten kjennes som en renselse. Følelsen av mestring og pågangsmot har erstattet fortvilelse og avmakt. Små handlinger i hverdagen er fylt med mening, og jeg føler intens glede over større resultater. Like mye andres som egne: Det er så mange helter for tiden! Og alle de nye løsningene for et menneske- og naturvennlig samfunn er så kreative og geniale!

Jeg tror mange andre har hatt tilsvarende opplevelser i året som gikk, eller vil få det i 2019. Og jeg tror at enda mange flere ønsker å oppleve dette. Men vi nøler og famler, for vi vet ikke helt hvor vi skal starte. Hverdagen krever så mye. Noen må organisere klimadugnaden. Derfor må politikerne nå veie de unges rettmessige engstelse for fremtiden mot kortsiktige hensyn. De må våge å begi seg på en helhjertet, djerv kursendring mot langsiktige mål, med den innsatsen som trengs. Slik kan de hjelpe andre ut av famling og inn i handling.

Jeg heier på alle sammen!

Mer fra: Debatt