Etter dette har den ene jusprofessor etter den andre kommet statsråd Helgesen til unnsetning med ulike variasjoner over samme tema: Stortinget får vær så god følge sine egne lover!
Helt betryggende har nok Departementet likevel ikke funnet støtten og har derfor nå engasjert professor Ole Kristian Fauchald til oppdraget. Etter ønske fra ham har Departementet imidlertid funnet å kunne begrense oppdraget til en juridisk vurdering av forholdet mellom Naturmangfoldlovens § 18 første ledd (c) og rovvilt-forskriften i lys av Bernkonvensjonen, anvendt på den aktuelle saken.
Da professor Fauchald vurderte en lignende sak i 2001 for en annen oppdragsgiver (WWF), var lovgrunnlaget et annet ettersom Naturmangfoldloven ennå ikke hadde sett dagens lys. Men også den gang gjaldt det spørsmålet om staten hadde rett til å felle ulv, og på hvilket grunnlag.
Den gang "fastslo" professoren at "hele flokker og familiegrupper av ulv ikke kan elimineres med mindre det kan påvises at
utgjør en fare for alvorlig skade.
Med andre ord: For at fredet ulv skal kunne avlives, måtte det dokumenteres at avskytingen av hvert enkelt dyr ville hindre eller forebygge alvorlig skade. En må kunne oppfatte dette som et forsøk fra WWF og professor Fauchald på å innføre en avansert strafferettspleie på individnivå for rovdyr.
Men det gikk altså ikke. Staten vant saken, og ulvene ble skutt.
Til glede for departementet, får vi da tro.
Men det var da, det, og itte nå.
Nå har altså Departementet gått til det skritt å engasjere motpartens "advokat" fra 2001 i håp om at han skal lykkes bedre denne gang. Departementet har ganske enkelt skiftet side. Ulvesaken er altså ikke helt uten muntre innslag.
Denne gangen skyldes helomvendingen rimeligvis at Naturmangfoldloven har kommet inn i verden og at miljøbyråkratene, i allianse med vernerørsla, setter sin lit til at den skal berge ulvene - men ikke uten bistand fra Bernkonvensjonen og egen tolkning av den (Høres det kjent ut?). Dette blir nødvendig for å begrense det "skadepotensiale" som loven tross alt peker på.
Men her er jeg redd Helgesen har valgt en øvelse med litt for store krav til politisk balanse. Det kommer ikke til å ende bra.