Debatt

HBO-avtalen de kan si nei til

Det er ikke TV. Det er HBO laget for norske skattepenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Amerikanerne bak «Game of Thrones», «Sopranos» og «The Wire» brukte i mange år «Det er ikke TV, det er HBO» som reklameslogan. Ingen protesterte på det. HBO var jo den mest markante produsenten av kvalitetsdrama på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall.

Nå har HBO fått konkurranse fra andre serieprodusenter og TV-tilbydere verden over. Det er ikke derfor amerikanerne søkte om støtte fra Norsk filminstitutt til produksjonen av norskamerikanske «Fremvandrerne/Beforeigners», serien skapt av paret Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, som blant annet har «Lilyhammer» på CV-en.

TV-giganten HBO er i gang med å lage en norsk dramaserie, men vil eie den med hud og hår. Her er serieskaperne og hovedrolleinnehaverne i «Fremvand rerne» samlet på ett brett. FOTO: HBO NORDIC

Her er serieskaperne og hovedrolleinnehaverne i «Fremvand rerne» samlet på ett brett. FOTO: HBO NORDIC

Science fiction-dramaet «Fremvandrerne» er del av HBOs sjarmoffensiv på det norske og andre nasjonale markeder i Europa, hvor myndighetene har innført eller vurderer å innføre en avgift som skal gå til å finansiere nasjonal dramaproduksjon. Avgiften skal pålegges HBO, Netflix og andre strømmegiganter som vil tilby innholdet sitt i EU- og EØS-land. Sjarmoffensiven fra HBO skal dempe myndighetenes ambisjoner på feltet. Men avgiftspolitikken er sunn, all den tid amerikanske underholdning – nå som den kan strømmes også – er blitt enda tøffere konkurranse for andre lands produksjon av drama og underholdning, historier, skrevet og laget og fortalt av folk med lokal forankring. Norske serieskaperes jobb er å fortelle norske historier, rett og slett sikre en produksjon av norske kulturuttrykk.

Gigantenes kamp: Disney, sier du? Få den på!

Den kulturjobben vil HBO (og Netflix) også være med på nå. Problemet er at HBO også vil eie alle rettighetene til den norske serien. Den amerikanske giganten vil sikre seg alle inntekter fra distribusjon av serien, på bekostning av de norske serieskapernes mulighet til å tjene noe på videresalg av «Fremvandrerne».

Det var Dagens Næringsliv som nylig avslørte at Norsk filminstitutt (NFI) nekter å utbetale 9,5 millioner kroner i produksjonsstøtte til «Fremvandrerne», etter at HBOS krav til eierskap ble kjent for NFI.

Rettighetene til TV-serier betyr merinntekter – særlig på et strømmemarked med stadig flere konkurrenter. Det er derfor NRK og Filmforbundet for tida krangler om hvem som skal ha rettighetene til TV-serier. Denne uka vant norske Monster Scripted i retten mot amerikanske Herrick TV. Konflikten handlet om retten til å distribuere TV 2-serien «Grenseland» i utlandet. Saken er kanskje ikke endelig avgjort, men søksmål som dette viser at eierskap av TV-serier er mye verdt.

HBO vil eie «Fremvandrerne», selv om den er delfinansiert av norske skattepenger.

Det mest absurde er at HBO har fått norske tilskuddskroner. Dagens tilskuddspolitikk må være basert på den grandiose tanken om at vi er like store som de største, at vi har enormt med midler å lage norsk film og TV for, at NFI-potten er en utømmelig pengekrukke. Det norske filmfondet er visst så stort at vi kan gi bort penger til verdens største produsenter, som har egne milliardbudsjetter til disposisjon. At HBO skal få norske dramapenger er like blåøyd gavmildt som at den 25. James Bond-filmen har fått 47 av i alt 75 millioner kroner av den norske insentivordningen.

Å få en størst mulig og variert norsk drama- og filmproduksjon er ikke på langt nær så viktig for kulturminister Trine Skei Grande – som det er å få Daniel Craig til å være noen dager i ei hytte i Hakadal.

Spørsmålet er når kulturstatsråden og norske kulturpolitikere skal innse at det å kaste pengene etter Hollywood-giganter er dårlig, naiv politikk.

NFIs totale tilskuddspott har i praksis stått stille siden 2013. Fondet har rundt 432 millioner (2017-tall) kroner til utvikling, produksjon og markedsføring etc. av norsk film, TV-serier og spill.

TV-dramapotten er på rundt 56 millioner kroner (2017-tall). TV får med andre ord en stor andel av NFI-fondet. Og hele NFIs tilskuddsbank tilsvarer cirka tre episoder av «Game of Thrones» – en episode av verdenssuksessen er rundt 134 millioner kroner.

Her er noen flere tall som setter vår nasjonale satsing på film og TV i perspektiv:

I fjor omsatte HBOs strømmetjeneste for 13 milliarder kroner bare i USA. TV-produsenten eies av multimilliardkonsernet AT&T, som kjøpte HBO-eier Warner med rubb og rake for 130 milliarder kroner i fjor sommer.

Et annet morsomt tall er Netflix sitt TV- og filmbudsjett for 2019: 130 milliarder kroner. En liten økning fra fjoråret.

NFIs totalpott er lommerusk i sammenligning, men å styrke norsk drama- og filmproduksjon er ikke noe som haster for denne regjeringen. Kulturminister Grande vil ikke gjøre som Tyskland og Belgia – stille krav til de amerikanske gigantene. Kulturministeren har all mulighet til å innføre avgiften som tvinger HBO og Netflix til å betale for tilgangen til det norske markedet. Statsråden for norsk film og TV har derimot flere ganger avvist å innføre denne strømmeavgiften på 2,5 prosent. På tross av bransjens bønn og gjentatte påpekning om at dette vil gi norsk film- og TV-produksjon sårt tiltrengte midler.

Netflix får nye konkurrenter i år. Vi blir taperne: Gigantenes kamp

Kulturministeren trives med en politikk som kaster norske skattepenger etter verdens største underholdningsprodusenter. Men like lite som MGM trenger økonomisk hjelp til å lage James Bond-filmer, trenger HBO 9,5 millioner norske kroner for å lage «Fremvandrerne». HBO bør heller ikke få eierskapet til en norsk TV-serie. NFI og Medieklagenemnda må opprettholde kravet fra HBO. Norske serieskapere må sikres eiendomsretten og inntektene fra arbeidet de lever av. Et avslag på HBOs krav gir også amerikanerne et signal om at det er ikke alt her i verden som er til salgs.

Mer fra: Debatt