Havet: Planetens hjerte & lunger

Faktisk så lages 50-80 prosent av alt oksygen på planeten vår i havet. Havet gir også mat - i overflod - dersom vi høster fra det på en smart måte.

Dessverre er vi mennesker forferdelig dårlige på å bry oss om havet. Dårlige på å bry oss om hvordan planetens lunger & hjerte har det. I årtier har vi overfisket rike fiskebestander, ødelagt viktige leveområder og fylt havet med plast og annen forurensing.

Bare siden 1970 har vi mistet nesten 40 prosent av mengden liv som fantes i havet på den tiden. 40 prosent! På litt over snaue 40 år! Vårt utslipp av CO2 og andre klimagasser har stadig gjort havet varmere og surere. Havtemperaturen har mange plasser blitt så høy at store korallrev dør. Vannet i disse områdene er rett og slett blitt så varmt at algene, som bor inni korallen og forsyner denne med energi, flytter ut. Uten algene dør korallen etter en stund. Surhetsgraden i havet har på sin side blitt en trussel for mange viktige dyr - dyr som feks vingesneglen - som kanskje ikke lenger vil finnes etter år 2100 dersom vi ikke snart klarer å sterk redusere våre menneskeskapte utslipp. Vingesneglen er viktig mat for mange dyr i havet. Havforskere tror at så mye som 1/3 av alt dyreliv i havet kan bli borte innen 2100 på grunn av havforsuringen - dersom den ikke stanses. Også er det sånn at kombinasjonen av varmere og surere hav også gjør at havet mange plasser produserer mindre oksygen. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg trenger i alle fall å puste. Oksygen. Det gjør de meste av annet dyreliv her på planeten også.

Samtidig som vi mennesker altså er forferdelig dårlige i hva og hvor mye vi høster ut fra havet, så er vi like dårlige med hva og hvor mye vi putter tilbake i det samme havet. Hvert år fyller vi havet med over 8 millioner tonn plast. 15 tonn hvert eneste minutt, 365 dager i året. Og tallene er bare stigende for hvert år. Plasten der ute i havet påvirker alt dyreliv - fra de minste ørsmå plankton til de største av hvalene våre. Og helt fra øverst i overflaten og hele veien ned på over 11.000 meters dyp. Overalt finnes det plast.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg fremdeles kan være optimist når det gjelder fremtiden til havet, menneskene og planeten vår. Og det er et helt forståelig spørsmål hvis du har lest hva jeg nettopp har skrevet i teksten over. Svaret jeg gir er som følger: Alle de problemer havet og planeten vår opplever nå er menneskeskapte. Det er vi mennesker som står bak, og bare oss. Vi vet stort sett hvorfor vi er i trøbbel og vi vet egentlig hva som skal til for å stanse og reversere ødeleggelsene vi selv er skyld i. Hadde ikke problemene vært menneskeskapt så hadde jeg vært pissredd - men siden det er vi som står bak, kan vi også endre våre vaner og dermed redde livet slik vi kjenner det på planeten. Vi trenger bare å tørre, ville - og gjennomføre...