Jøde er i dag et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. Fordommer mot det jødiske folk lever i beste velgående.
Også i Europa er dette et økende problem. Angrepet på synagogen i Paris tidligere i år, og økningen i hatkriminalitet mot jøder er faretruende eksempler på et Europa vi ikke vil tilbake til. Det er derfor viktig å minne om hva krystallnatten var, og ikke glemme hvordan Norge sviktet det jødiske folk den gang.
Norsk Folkehjelp og Fagforbundet arbeider mot alle former for rasisme og fordommer. Vi er bekymret for utviklingen i Europa. Fordommer, ekstremisme og rasisme øker. Med det øker også polarisering og vold.
Pøbelveldet
Ødeleggelsene under krystallnatten var nøye planlagt av det nazistiske regime, men ble fremstilt som et folkelig raseri mot den jødiske befolkningen. Jødehatet ble fostret i befolkningen av et regime som la skylden for økonomisk nedgangstid og arbeidsledighet på det jødiske folk og andre minoriteter. Myter i samfunnet om den skaden jøder påførte Tyskland ble dyrket og fikk fritt spillerom i opptakten til jødeforfølgelsen.
Norge har ingen stolt historie i møte med dette og fraskrev seg ethvert ansvar for beskyttelse av jødene. Jødeparagrafen i den norske grunnloven forbød jøder adgang til Norge fram til 1851. I etterkant av krystallnatten ble jødiske flyktninger avvist i hele Europa, også i Norge. Når Nansenhjelpen i 1939 søker om innreise for 100 jødiske barn er dette svaret han får:
«I likhet med alle som i sin statsstillings medfør har hatt med dette spørsmålet å gjøre stiller jeg meg meget kjølig overfor oppholdstillatelse overfor jødiske barn... Avgjørende for meg til å stille meg slik til barneplanene er selvsagt, at chansen for å brenne inne med barna er overveldende stor, selv om vi betinget oss barnehjem-systemet ville vel disse barna efterhvert knytte slike forbindelser i Norge, at vi ikke blir kvitt dem, med mindre deres foreldre kommer seg ut til oversjøiske land og får dem eftersendt.» (Ekspedisjonssjef i Justisdepartementet 15/5 1939).
Også etter krigen var holdningen restriktiv. I 1946 vedtok regjeringen å gi innreisetillatelse til 600 jøder, forutsatt plettfri vandel og at de «kunne og ville» arbeide.
Krystallnatten 9.november markeres for ikke å glemme grusomhetene som ble begått mot den jødiske befolkningen i Tyskland natten mellom 9. og 10. november 1938. Dette er en av Norsk Folkehjelps utvalgte merkedager og er viktig i vårt arbeid mot rasisme. Kampen mot rasisme og mot fascismen i Spania la grunnlaget for fagbevegelsens humanitære arbeid allerede i 1939. Dette var en drivkraft bak etableringen av Norsk Folkehjelp og la grunnlaget for kampen mot voldelig ekstremisme.
Hatretorikken kommer tilbake
I et Europa som er preget av økonomisk nedgangstid og fattigdom, er ekstremismen og rasismen igjen på fremmarsj. Minoriteter og migranter er igjen de som er mest utsatt. Retorikken kjenner vi så altfor godt. Vern av flyktninger er også i dag kontroversielt, og vi tar helst imot de som ‘kan klare seg selv’. De økte forskjellene mellom fattig og rik i Europa fører med seg en økt polarisering og fremvekst av ekstremisme og fremmedhat. I Frankrike meldes det om en dobling av anmeldelser når det gjelder verbale og fysiske angrep på jøder. I Aftenposten (19.10.2014) hevder Øivind Kopperud fra Senter for Holocaust og Livssynsminoriteter at «antisemittisme er en temperaturmåler på tilstanden i Europa». I krisetider hvor arbeidsledigheten er høy følger også sosial uro, og med dem øker antisemittisme og andre typer rasisme. Vi må derfor være årvåkne og sørge for at vi har et godt etablert forsvarsverk mot holdninger som underbygger rasisme.
Det angår oss alle
Både jødehat og rasisme er basert på myter og fordommer. En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer er noe vi alle er utstyrt med, og en naturlig del av det å være menneske. Når vi samtidig vet at den ikke baserer seg på saklig og rasjonell kunnskap, har vi alle et ansvar for å være åpen for korrigering og sørge for at våre fordommer ikke danner grunnlag for diskriminering og rasisme.
«Jøde»
Norsk Folkehjelp og Fagforbundet mener at for å bekjempe rasisme så må vi alle jobbe med våre handlinger og ytringer og tenke gjennom hvordan de blir mottatt. Vi skal overlate definisjonsmakten til de som blir utsatt for våre handlinger og ytringer, vi skal ikke forbeholde oss retten til å bruke begreper fordi ‘vi ikke mener noe vondt med det’. Vi ser derfor på med bekymring at «jøde» i økende grad blir brukt som skjellsord, ord leder til handlinger og må tas på alvor.
I forbindelse med konflikten i Midtøsten forveksles tidvis kritikk av Israels krigføring og okkupasjonen av det palestinske folk med antisemittisme. Hatefulle ytringer mot jøder i forbindelse med demonstrasjoner mot Israels politikk er eksempler på dette. Det er legitimt og viktig å kritisere undertrykkelse og diskriminering. Kritikk av Israels politikk handler ikke på noen måte om hets mot det jødiske folk. Vi kjemper mot anti-semittisme på lik linje med andre former for rasisme.
Det er grunnleggende feil at jøder skal oppleve å holdes ansvarlig for politikken til israelske myndigheter. Derfor ser Norsk Folkehjelp og Fagforbundet med dyp bekymring at kritikk mot Israels politikk blir uttrykt i form av hets mot jøder. Å uttrykke støtte til palestinernes kamp gjennom rasistiske holdninger om jøder er uakseptabel og slett ikke uttrykk for solidaritet. Man kan ikke bekjempe undertrykking med andre former for diskriminering.
Likhetstanken er et viktig våpen i kampen mot rasisme og diskriminering. Tror du på at alle mennesker er født like og er like mye verdt, kjemper du for respekt for mennesker uavhengig religion og etnisk tilknytning.