Debatt

Hat i partytelt

Det burde være unødvendig å si. Men det er altså mulig å si nei til ekstremisme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

ARENDAL (Dagsavisen): Partyteltene med friske farger og logoer står tett i Arendals gater. Ingen sak er for liten. Ingen for stor. Frivillige organisasjoner, lobbyister, politiske partier, interessegrupper – alle vil ha sine kvadratmeter der de kan dele ut buttons, kaffe og argumenter.

I mylderet finner vi partiet Alliansen og organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN). I dag skal Alliansens leder, Hans Lysglimt Johansen, etter planen holde en halvtimes appell. Arendalsuka har, helt bokstavelig, valgt å gi mannen en talerstol.

Før dette årets arrangement kunne Antirasistisk Senter fortelle hva slags budskap partilederen sprer på sin twitterkonto. Kort fortalt ønsker Lysglimt å henrette sine meningsmotstandere ved henging.

«Vi må få opp et inferno av raseri og slå tilbake landssvikerne. Jeg tenker meg et raseri på linje med den franske revolusjonen», skriver han i en tweet, og fortsetter: «Folk er rettmessig forbannet. Rasende. Vi trenger mer raseri, mer hat. Og det kommer». Videre: «Folket må holde de liberale politikere, pressefolk, aktører personlig ansvarlig når konsekvensene kommer». Konklusjonen er tydelig nok: «It is treason and the treasonous shall hang».

Selv om pressedekningen ikke ga inntrykk av det, skjedde det andre ting enn at Per Sandberg og et lobbyselskap arrangerte sitt PR-jippo med utskjelling og kaos på tirsdag. «Hatet etter Utøya. Fordommer og fiendebilder i dagens Norge» var tittelen på en paneldiskusjon om det som framstår som et skrikende paradoks: Etter 22. juli har hatet vokst. Påstander om at landet står overfor en muslimsk overtakelse og at Arbeiderpartiet fungerer som en slags indre fiende, en femte kolonne i ledtog med fremmede krefter, er slett ikke uvanlig. Ideene bak terroren ble ikke konfrontert, knust og tilbakevist i tida etter angrepet. De ble heiet fram, pleid og gitt muligheter til å vokse.

Arendalsukas valg om å la Alliansen slippe til er et eksempel på en misforstått ytringsfrihetsfundamentalisme som ender opp i en verdiblind nihilisme. Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, sa det slik etter debatten: Det er faktisk mulig å kreve et minimum av dem som ønsker å delta. Man kan for eksempel si at hvis du skal få billett til den offentlige debatten, kan du ikke ta til orde for å drepe dem som er uenig med deg.

Arbeiderpartiets byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, trakk paralleller til Fritt Ords stipend til Anders Behring Breiviks store inspirator, Fjordman. Paradokset er jo at hatbloggeren aldri ville fått en krone fra Fritt Ord eller andre dersom ikke 22. juli hadde skjedd. «Vi har tatt et oppgjør med handlingene, ikke holdningene», sa Raymond Johansen under debatten. Tallene gir ham rett, dessverre.

I en spørreundersøkelse svarer 39 prosent av norske velgere at muslimer er en trussel mot norsk kultur. Påstanden «Muslimer ønsker å ta over Europa» – et helt grunnleggende premiss i Breiviks manifest – støttes av 30 prosent.

Hva skjedde? Det finnes ikke én enkelt forklaring. Men en viktig del av bildet er at 22. juli i for stor grad, for lenge, ble omtalt som et angrep på hele Norge som skulle besvares med kjærlighet og samhold. Det var ikke galt i seg selv, tvert imot var det nødvendig. Men det var ikke tilstrekkelig. Av den grunn at 22. juli også, og i hovedsak, var et politisk og voldelig angrep på Arbeiderpartiet, på det flerkulturelle samfunnet, på AUF. Det må besvares med kompromissløs motstand, med sinne og med å ta avstand. Slike reaksjoner har fått altfor lite spillerom. Allerede fire måneder etter angrepet sa Frps Per Sandberg at Ap spilte offer. Siden har frykten for å slå politisk mynt på terroren lammet de forsøkene på å ta et politisk oppgjør med høyreekstrem retorikk og påstander om snikislamisering.

Men dette er ikke den eneste forklaringen på at vi har sviktet. Cora Alexa Døving sa under debatten tirsdag at det kanskje ikke er så formålstjenlig å hele tida knytte kampen mot disse holdningene opp mot terroren 22. juli. Det er et uhyre viktig poeng.

Å kjempe mot ideen om at store deler av innvandrerbefolkningen ikke hører til her, taler med to tunger og vil overta landet innenfra, handler ikke bare om at det er viktig å hindre et nytt 22. juli, et nytt terrorangrep. Det handler like mye, kanskje mer, om hvilke verdier vi ønsker å bygge samfunnet på. Om å lykkes med integreringen,

De som hevder at Arbeiderpartiet, journalister og venstresiden står i et slags hemmelig forbund med fremmede krefter som vil bryte Norge ned, trenger ikke å få en plass i gågata i Arendal slik at de kan rekruttere enda flere. Det er mulig å si nei.

Noen vil hevde at det er best å slippe dem til. Men forførerisk, voldelig hat og konspirasjonstenkning har ingenting på en demokrati-festival å gjøre.

Mer fra: Debatt