Debatt

Hareides dommedag

Dette er ikke nødvendigvis et dårlig utfall for venstresiden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

GARDERMOEN (Dagsavisen): Det var så stille at du kunne høre en partileder falle. En lang dag hadde blitt til kveld. Følelsen av at dette ikke gikk Knut Arild Hareides vei hadde vært der i salen nesten fra start. Og slik blir det. KrF skal gå videre med en ny partileder.

Under Kjell Ingolf Ropstad skal partiet nå gå inn i regjeringen til Erna Solberg. Løftet om å ikke gå i regjering med Frp er brutt. 98 delegater ville til høyre. 90 ville til venstre. To stemte blankt.

Resultatet er sikkert en skuffelse for Ap-leder Jonas Gahr Støre. Men han har grunn til å tørke tårene ganske fort. Skal vi dømme etter debatten på KrFs ekstraordinære landsmøte, er det på mange måter like greit at det gikk som det gikk, sett fra venstre vinkel. Et KrF som setter innstramminger i abortloven foran store og viktige politiske saker som klima, bistand, flyktninger, distriktspolitikk og barnefattigdom, er ikke nødvendigvis noen drømmepartner for Arbeiderpartiet, SV og Sp.

Med denne avklaringen bak seg kan Ap, Sp og SV heller gå i kraftfull og tydelig i opposisjon til en splittet og sliten høyreside som nå spenner fra et delt KrF, via et desillusjonert og stadig mindre Venstre til et Fremskrittsparti der populistene får herje fritt. Dette skal et superpragmatisk Høyre uten et tydelig politisk prosjekt forsøke å holde sammen.

Med Ropstads seier er abortloven satt i spill. Det er helt åpent hva som skal skje nå. Men KrFs forventinger om at paragraf 2C nå er en saga blott, kommer mest sannsynlig til å bli brutt. En ting er hva Erna Solberg sier. Fremskrittspartiet og Venstre skal også ha et ord med i laget. Og når dette går fra teori til alvor: Er KrF beredt til å ta konsekvensene av sitt eget standpunkt? Sist partiet hadde muligheten til å gjøre noe med paragraf 2C, i Bondevik 2-regjeringen, lot de være. Det ble for komplisert.

KrF vurderte muligheten seriøst og nøye. Og konkluderte med at de ville avslå. Grunnen er at det ikke vil være riktig å fjerne absolutt all adgang til abort på grunn av skader og sykdom etter uke 12. Og vil man ikke det, må man lage en lov med detaljerte beskrivelser av ulike typer fosterskader og vurderinger av mulighet for levedyktighet i timer, dager eller uker. Resultatet ville høyst sannsynlig blitt en lov som i seg selv, ved sin blotte ordlyd, ville stilt KrFs abortmotstand i miskreditt.


"Ikke tving meg til å føde flere syke barn", skrev Ingrid Fevang i Dagbladet fredag. Hun er mor til et friskt og et multihandikappet barn. Hun vet at hun ikke kan, for noen av disse barnas eller sin egen skyld, få et handikappet barn til. Hva sier KrF til henne?
Knut Arild Hareide står igjen som en politiker av stort format. Talen han holdt da nederlaget var et faktum, var samlende og forsonlig. Han har kjempet en ærlig kamp - og tapt. Han endte med å måtte krype til korset. Men han har vist at det fortsatt finnes politikere som har en visjon, noe de tror på, og som de er villige til å kjempe for.

Vi skulle hatt flere slike. Spørsmålet er om vi fortjener det.

Mer fra: Debatt