Debatt

Hareide tapte – og går

Til tross for en strålende tale og et tydelig kabinettsspørsmål, tapte Knut Arild Hareide for et knapt flertall på landsmøtet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kristelig Folkeparti begår en historisk bommert når partiet velger bort sin populære og dyktige leder til fordel for statsminister Erna Solberg. KrF, som holder seg til budet om at du ikke skal lyve, bryter nå sitt løfte til velgerne om ikke å gå i regjering med Frp.

Hareide vil etter dette innta en mer tilbakelent rolle i KrF som stortingsrepresentant. Rollen som parlamentarisk leder er neppe noe for Hareide etter det som har skjedd. Han tar neppe gjenvalg som til Stortinget. Det er ikke Hareide som forlater KrF. Det er partiet som forlater ham når KrF går i regjering med Frp. Hareides avgang er ikke bare et stort tap for KrF. Det er et tap for norsk politikk.

Nestleder Kjell Ingolf Ropstad tar trolig over som ny leder. Han stiller ikke i samme politiske klasse som Hareide når det gjelder erfaring og popularitet. Det skal bli interessant å se om han klarer å forhandle fram en avtale med Solberg-regjeringen som gir partiet større politisk uttelling enn det partiet ville ha fått om det fortsatte i opposisjon. Høyre og Venstre kommer til å strekke seg langt for å få KrF med i regjeringen. For Frp sitter det lenger inne å ønske KrF velkommen som nytt regjeringsmedlem. I Frp er det mange som mener at begeret ble fullt med Venstre.

KrF tar et langt skritt mot høyresiden og bort fra det politiske sentrum. Det er over og ut med sentrum. KrF blir et nytt høyreparti. Det er ikke noe landet og velgerne trenger. Det er nok høyrepartier fra før.

KrF vil riste av seg mange radikale kristne velgere når partiet går til høyresiden. Partiets grunnfjell på Sør- og Vestlandet er fornøyd. Det er ikke i det gamle grunnfjellet framtida ligger. KrF må få velgere over hele landet hvis det skal bli større. Som et lite parti i Solberg-regjeringen er muligheten stor for at det vil drukne. Se på Venstre. Etter at Venstre gikk inn i regjeringen er partiet blitt borte.

Da partileder Knut Arild Hareide foreslo at KrF skulle flytte inn i regjering med Ap og Sp, satte han fyr på partiet. Hadde han foreslått å gå i Venstre-leder Trine Skei Grandes fotspor til høyre, ville KrF falt til ro og forsonet seg med det. KrF har ingen tradisjon for harde maktkamper. Uenighet om ledervalg og enkeltsaker løses i fordragelighet. KrFs politiske kjernesaker, bønnen og andakten binder partiet sammen.

Det vi har vært vitne til etter Hareides flammende tale til landsstyret 28. september der han konkluderte med å gå til venstre, er ikke bare enestående i KrFs historie. Det er en begivenhet i norsk politisk historie. Et så dramatisk forslag fra partilederen måtte nødvendigvis skape heftig strid og omfattende debatt både i og utenfor KrF. Det normale er at partiene tar de vanskelige debattene bak lukkede dører. Derfor var det flott gjort at KrF åpnet sine dører slik at offentligheten kunne følge diskusjonene på fylkesårsmøtene. Debatten ble god, intens og heftig, men uten stygge personangrep fra noen av sidene. Behandlingen i KrF har vært en lærebok i demokrati.

Det ble tidlig klart at saken ville dele partiet omtrent på midten fra topp til bunn. Splittelsen fulgte regionale skillelinjer. Sør- og Vestlandet vendte seg mot partilederen, mens resten av landet stort sett støttet Hareides linje. «Bibelbeltet» i sør mener det har eierskapet til KrF. Det er her grunnfjellet ligger. Den skarpe motsetningen mellom «bibelbeltet» i sør og partiet for øvrig, vil gjøre forsoningsprosessen mellom fløyene vanskeligere.

Partiene holdt seg lenge på matta. Da det så ut til at Hareide kunne vinne, gikk Høyre og statsminister Solberg til et desperat angrep på KrF-lederen. Solberg hevdet at det ville være et angrep på demokratiet å felle hennes regjering. Utspillet ble av alle som kan noe om demokrati og parlamentarisme, avfeid som tullprat. Statsminister Solberg kastet inn forhandlinger om abortloven som agn til høyresiden. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad bet på og brukte det for alt han trodde det var verdt.

Det har vært skrevet flere spaltemeter om KrF de siste tre ukene enn det har vært skrevet om partiet de tre siste årene. Saken splittet redaksjonene. På leder- og kommentarplass i Finansavisen, Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG har den «blå» siden i KrF fått støtte. «Rød» side har i ledere og kommentarer fått støtte fra Klassekampen, Nationen, Vårt Land, Dagsavisen og Dagbladet. Ikke siden partipressens dager har avisene demonstrert så sterkt hvilken politisk side de støtter. La oss tro at partipressens tilbakekomst blir kortvarig.

Mer fra: Debatt