I dag presenterer Erna Solberg regjeringserklæringen for Stortinget. I morgen er det debatt. Det bør blitt lett match for opposisjonen. Her er det mye å gå løs på for en kritisk opposisjon. Regjeringserklæringen vil speile regjeringsplattformen. Den er blå og tynn. I all hovedsak er flertallsregjeringens plattform en videreføring av mindretallsregjeringens politikk gjennom fem år.
Regjeringen har stø kurs mot høyre. Skatter og avgifter settes ned. Forskjellene øker. Offentlig sektor svekkes. Arbeidsmarkedet liberaliseres. Samferdselssektoren privatiseres. Asyl- og innvandringspolitikken strammes til. Venstres inntreden i regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken, men ikke gjort den vesentlig mer konkret. Nyinnmeldte KrF får endret abortlovens bestemmelser om fosterreduksjon, og partiet har fått vetorett over biteknologien. Det er viktig. Men bare for KrF.
Blendahvit: Solberg bryr seg ikke om å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn
Statsminister Erna Solberg har flertall i Stortinget og sitter dermed i teorien trygt fram til valget. Men bare i teorien. Firepartiregjeringen Solberg er blitt sammenlignet med den første borgerlige firepartiregjeringen Borten fra 1965. Den gikk langsomt i oppløsning og sprakk til slutt på EU-saken. Solberg-regjeringen sprekker ikke på den saken, men den kan gå i indre oppløsning på grunn av uenighet om andre viktige saker.
Spenningene mellom de fire partiene er de samme som før. Konfliktlinjene går på kryss og tvers. Plattformen har ikke begravet den store politiske avstanden det er mellom KrF og Frp. Med en så skjør enighet mellom fire partier skal det ikke mye til før plattformen slår sprekker. Den første sprekken har kommet allerede. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) har hisset på seg KrF med sin uttalelse om at bioteknologiloven bare er satt på vent fram til stortingsvalget. Det kommer nok mer av den slags utspill fra ulike regjeringspartier.
Den politiske stemningen blant velgerne er endret siden stortingsvalget. Hadde det vært valg i dag ville de rødgrønne partiene vunnet stort, ifølge meningsmålingene. Gjennomsnittet av meningsmålingene fra Poll of polls viser flertall for Ap, SV og Sp med 91 mandater. Hardest hadde valget gått ut over de minste regjeringspartiene. På snittet av meningsmålingene har KrF 3,5 prosent og Venstre 3,3 prosent. På en meningsmåling i Dagbladet før helgen fikk KrF 2,7 prosent og Venstre 2,2 prosent. Med slike tall på valgnatta ville begge partier vært ferdig i politikken. For statsminister Erna Solberg kan den langvarige politiske medvinden ha snudd til motvind. Målingen i Dagbladet viser at Solberg er blitt mindre populær. 38 prosent synes nå hun gjør en god jobb, et fall på 7 prosentpoeng siden desember.
For Ap og Jonas Gahr Støre spesielt må det være et tungt tankekors at det er Sps og SVs framgang som gjør at den rødgrønne siden har flertall på meningsmålingen. Aps gjennomsnitt på målingene er 28,2 prosent. Det er så vidt over det elendige valgresultatet fra 2017. Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken får betalt for at de er tidlig på ballen med tydelige meninger. Støre og Ap er ikke like effektive. Partisekretær Haakon Lie sa om tidligere partileder Trygve Bratteli at «Trygves problem er at han ikke klarer å ta en ball på sparket.» Støre og Bratteli er vidt forskjellige som personer og partiledere. Men akkurat når det gjelder sparket på ballen, har de en del ting felles.
Ap og Støre trenger en mer markert venstreprofil. Det skulle ikke være så vanskelig å få til med en regjering som konsekvent lener seg mot høyre. Forrige stortingsperiode var fire bortkastede år for Ap. Forlikspolitikken med Solberg-regjeringen om politi, forsvar, skatt og asyl, smadret partiets egenart og krympet den politiske avstanden til Høyre/Frp-regjeringen. Dette bidro sterkt til at partiet tapte valget. Ap har nå lært av alle feilene fra forrige stortingsperiode. I resten av denne stortingsperioden skal eventuelle forlik skje på rødgrønn side. Enigheten mellom Ap og SV om klimapolitikken er en lovende begynnelse.
Ap og olja: Arbeiderpartiet bør ikke frede oljepolitikken
Nå som Støres «forlovelse» med Hareide offisielt er hevet, kan Støre gripe lederskapet på rødgrønn side. Verken Trygve Slagsvold Vedum eller Audun Lysbakken vil motsette seg det. Tvert imot. De vil ønske en mer kritisk Støre hjertelig velkommen. Debatten om regjeringserklæringen er en god anledning for opposisjonen til å vise at den utgjør et radikalt, rødgrønt alternativ til dagens blå flertallsregjering. Støre må for sin del gripe muligheten til å vise seg fram som opposisjonens uformelle leder og det rødgrønne alternativets statsministerkandidat. Henger de rødgrønne sammen til stortingsvalget, kan de vinne. Hvis ikke, risikerer de å bli hengt hver for seg.