Debatt

Har vi glemt Ronald Reagan?

Donald Trumps ordbruk og hans opptreden for øvrig er ikke det vi forbinder med en statsmann som har ansvaret for krig og fred i verden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ytterst sjelden at en nyvalgt amerikansk president blir møtt med slik negativitet fra ytterste venstre og langt ut på høyresiden. Men noen få, som den kloke filosofen Henrik Syse, maner til forsiktighet.

Virkelig begeistring for Trump må man langt ut på høyresiden for å finne, som Carl I. Hagen her til lands. Men igjen gjør vi en feil. Hagen ble fremstilt som en høyreekstremist, men så glemmer man at det var nettopp han som ikke ville invitere den østerrikske Holocaustbenekter Jörg Haider til Norge eller la Fremskrittspartiet bli medlem av den internasjonale populistbevegelse.

I stedet fortalte politikere og journalister på den norske venstresiden sine utenlandske venner at Hagen tilhørte ytterste høyre. På en plakatmarkering ved det tidligere gestapo-hovedkvarter i Berlin ble Hagen fremstilt som en nynazist. Da jeg spurte arrangørene hvor de hadde det fra, svarte de at dette de hadde de hørt av norske SV-ere og journalister.

Enda mer ekstrem var fremstillingen av Ronald Reagan i norske medier. Han ble idiotforklart ikke bare av den norske venstresiden, men ble i konservative organer som VG, Morgenbladet og Farmand fremstilt som en cowby som red inn i Det hvite hus. Ronald Reagan ble ikke tatt alvorlig, selv om han hadde vært guvernør i California.

Jeg skrev den gang at vi burde vente litt og se utviklingen an. Kanskje Ronald Reagan ville vise seg å være en langt bedre president enn vi trodde. Jeg hadde studert hans holdning til kjernevåpen. De var han meget kritisk til og mente USA og Sovjetunionen skulle kutte ned sine atomvåpenarsenaler betraktelig.

Det foreslo Reagan for Gorbatsjov i det såkalte spøkelseshuset i Reykjavik, men sovjetlederen tok ikke sjansen fordi han fryktet stjernekrigsplanene. Det viste seg at Star Wars var et urealistisk prosjekt hvis man forventet at det skulle gi et effektivt forsvar mot atomangrep, men det hadde betydelige teknologiske bivirkninger. Mange i Washington D.C som «den sorte prins» Richard Perle sa til meg at nå hadde «gammer’n gått fra vettet». Det tok imidlertid ikke lang tid før vi fikk den mest omfattende kjernefysiske nedrustning i historien. Og den må vi gi Ronald Reagan æren for.

Ronald Reagan må tilskrives mye av æren for at den kalde krig ble avblåst. Han var også opptatt av at Vesten ikke måtte presse russerne for sterkt, noe jeg selv hørte utenriksminister James Baker sa i Washington og som Reagan selv antydet da jeg fikk stilt ham to raske spørsmål under NATOs toppmøte i New York.

Men mange, også i Norge, avskrev Ronald Reagan den gang. Vi skulle ikke forvente oss noe av denne skuespilleren? Ja visst, Reagan forvekslet ofte virkeligheten med skuespill han husket, men det var først og fremst han som gjorde slutt på den kalde krigen. Og Reagan ville ikke ydmyke den tapende part, Sovjetunionen. Det kaller jeg statsmannskunst.

Jeg vil ikke gå så langt som å påstå at Trump kan bli en ny Reagan, men det er klokt å se tiden litt an før vi feller en endelig dom. Slik reagerer russerne når den seriøse avisen «Argumenty i Fakti» har en tegning der Donald Trump riktig nok sitter på hesteryggen, men han hilses med et «Welcome» av de tre populære eventyrfigurer Tri Bogatirja fra det populære Byliwy-eposet.

Mer fra: Debatt