EØS: Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er opptatt av å forsvare EØS-avtalen. FOTO: ØRN BORGEN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Handligsromlingane

Ting på tre bokstaver fortsetter å lage trøbbel for Jonas Gahr Støre.

Ikke før var drømmen om KrF knust, så kom en annen forkortelse og skapte krøll for Jonas Gahr Støre. EØS seiler opp som det nye konflikttemaet internt i fagbevegelsen, internt i Ap og på venstresiden generelt.

Norske arbeidsgivere og arbeidstakere har hatt en lang, rettslig konflikt om hvorvidt arbeidsgiverne skal betale kost, losji og reise for utlendinger som kommer til Norge for å jobbe her. Arbeidsgiverne saksøkte staten, men tapte i tingretten. Deretter i lagmannsretten. og til sist i Høyesterett. Det hjalp lite. NHO bestemte seg for å anke hele saken inn for ESA, som er EFTAs overvåkingsorgan. Der vant de fram. Fagbevegelsen frykter at dette vil skape mer sosial dumping. Når polske tariffer og satser gjelder for polske arbeidere i Norge, vil det legge press på norske bedrifter og vilkårene for norske arbeidere.

Dagsavisen mener: Vi vet hva vi har med EØS, men ikke hva vi får uten

Saken har skapt sinne. Den er provoserende for fagbevegelsen av flere grunner, men selve prosessen gjør den ekstra ille. Når NHO velger å gå videre etter å ha tapt i Høyesterett, og vinner fram i ESA, som igjen kan overstyre Norges domstoler, settes hele det norske rettsapparatet til side i en viktig konflikt om norske tariffer, norske arbeidsforhold og rettighetene til norske arbeidere. Det er en sjeldent tydelig demonstrasjon av at EØS-avtalen skaper problemer med både selvråderett og demokratisk underskudd.

I høst vedtok Fellesforbundets avdeling fem i Bergen å si nei til EØS. De kan få følge av resten av Fellesforbundet på landsmøtet neste høst. Skjer det, kan LO-kongressen følge etter. Da risikerer Jonas Gahr Støre at Aps landsmøte i stortingsvalgåret 2021 blir en slagmark, preget av skyttergravskrig om EØS.

Når KrF har bestemt seg for å gå i regjering med Frp, Høyre og Venstre, endres det politiske landskapet på noen ikke uvesentlige punkter. Det ligger an til at vi framover mot valget om tre år kommer til å oppleve en ganske fragmentert venstreside og en stadig mer sammensveiset høyreside. Selv om EØS-motstanden også i Frp er i vill vekst, vil det neppe true Erna Solbergs regjering. Statsministeren har utviklet en særegen form for politisk styring og parlamentarisme, der fløypartiet får holde på med sitt i Stortinget og andre steder, så lenge regjeringen får beholde makta. På den måten kan de blå og mørkeblå spre det selvmotsigende budskapet om at EØS både er et udemokratisk makkverk og Norges viktigste avtale – samtidig, og med utestemme. Denne kommunikasjonsformen er ikke spesielt redelig, men den er imponerende effektiv.

Ved tidligere valg har Arbeiderpartiet advart mot «borgerlig kaos» fordi samarbeidsprosjektene har vært uklare, preget av ultimative krav og gjensidig utelukkelse. Den retorikken kan fort komme som en bumerang nå. Venstresiden på dagens Storting består av Rødt, MDG, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. To av partiene slåss med sperregrensen. Alle er mot EØS, bortsett fra Ap, og muligens MDG, som vil reformere avtalen. Både SV og Senterpartiet har sagt tydelig ifra om at det ikke kommer på tale med noen repetisjon av ordningen fra før 2005. Da ryddet de tre partilederne Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Odd Roger Enoksen unna de verste stridighetene i god tid: Ap ga seg på norsk medlemskap i EU. Vi skulle ikke inn. SV ga seg på norsk medlemskap i NATO. Vi skulle bli. Og SV og Senterpartiet ga seg på EØS. Vi skulle ikke ut.

Slik er det ikke denne gangen. Både SV og Sp har sagt tydelig ifra om at en lignende pakt ikke er aktuell foran stortingsvalget i 2021. Det er forståelig at nei-partiene vil beholde denne handlefriheten, og at de vil høste gevinstene det gir å kunne være talerør for en betydelig velgergruppe som er skeptiske til EU og EØS. Det ville dessuten være en stor tabbe å la de selvstyrte delene av Frp ha denne saken alene. Men det skaper like fullt en vanskelig situasjon for Støre.

På kartellkonferansen til LO Stat i forrige uke argumenterte både Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen ganske likt for sitt syn på EØS-avtalen: Det er ikke EØS i seg selv, men NHO og regjeringen som er problemet. Ved å bruke EØS-avtalen som en unnskyldning for å innføre hard og ganske upopulær høyrepolitikk, slipper de å forsvare den selv. Støre er oppriktig indignert over at regjeringen ikke ser at de setter hele avtalen i fare ved å operere på denne måten. I hans øyne er det uansvarlig at NHO og Høyre risikerer en avtale norsk næringsliv er helt avhengig av.

Boye Ullmann: Skal fagbevegelsen støtte en utvikling som øker arbeidskraftmobilitet ytterligere?

Men sett fra blå side ligger det en kjempegevinst her: Blå politikk blir innført uten at regjeringen trenger å stå til ansvar for det. Samtidig skapes det en intern strid på rød side – både i Ap, i LO og blant partiene som skal prøve å danne et alternativ ved neste valg. What’s not to like?

«Like interessant som alternativer er å se på hvordan vi bruker EØS-avtalen. Det er kanaler vi ikke bruker like mye som vi kunne ha gjort og prosesser som i dag er lukkede som kan åpnes opp, sa stipendiat i statsvitenskap Torbjørg Jevnaker til Dagsavisen i går.

Og det er her, i det sagnomsuste handlingsrommet i EØS-avtalen, at Støres mulighet ligger. Når Ap sier nei til EUs jernbanedirektiv, er det også for å vise at døra inn til handlingsrommet er låst opp og står åpen, og at det er mulig å gå in dit og skru på lyset.

Dersom Støre og LO-ledelsen skal ha troverdighet når de sier at det finnes et handlingsrom regjeringen ikke vil gå inn i, er de nødt til å vise i praktisk politikk at de selv er villige til det. Et kompromiss mellom ja- og nei-sidene er sannsynligvis det eneste akseptable resultatet for LO og Ap. En total seier til den ene siden vil skape varig splid og mistillit.

Dette er Støres politiske paradegren: Kompromiss og dialog. Han kommer til å få god bruk for de ferdighetene framover.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!