14-01-2019

Høyt og lavt i Utrecht by

Å skape kun nedoverbakker for oss syklister er kanskje en utopi, men det arbeides med dette i forskernes laboratorier. Politikk er det umuliges kunst.

Mitt innlegg nylig om brattstatus på nedoverbakkene i Oslo har vekket en viss interesse, og jeg synes det er på sin plass å kommentere et par spørsmålstillinger som har kommet i kjølvannet av min populærvitenskapelige fremstilling her på Dagsavisens debattforum.

Av kommentarer til saken på facebook ser jeg at enkelte mener at man burde vente med videre satsing på sykkelveier i Oslo til man hadde sikret fullt helning mot nedoverbakker i alle nabolag av byen. Dette er noe det nok hersker uenighet om blant syklister flest, men synspunktet er ikke desto mindre interessant. 

Problematikken har faktisk lenge vært oppe i den internasjonale fagdebatten og til og med vært utprøvd i praksis.

Til informasjon så prøvde man å bygge bare nedoverbakker i sykkelbyen Utrecht i Nederland tidlig på 2000-tallet. Dette bød imidlertid på endel problemer fordi byen i utgangspunktet var padde flat. Prosjektet ble derfor lagt på is inntil man eventuelt fikk forsket seg frem til nye løsninger.

Utfordringen lå for en stor del i Nederlands lave beliggenhet i forhold til havnivået. Ved å grave seg ned for å skape fall i sykleretningen oppsto tilsig av saltvann som det vanskelig å få kontroll på. Når man på den andre siden flyttet fyllmassene fra områder man hadde gravd seg ned i bort, skapte man nye oppoverbakker som det viste seg umulig å bli kvitt med datidens teknologi.  

Leseren finner en interessant artikkel om dette av nevnte forskningsleder Idar Bratt i tidsskriftet Nivellering nr 3.2008 side 56. Den heter "Høyt og lavt i Utrecht by".


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!