Da Raymond Johansen gikk ut i Dagsavisen under valgkampen august 2015 og snakket om behovet for lærernorm i Osloskolen, beskrev daværende byrådsleder fra Høyre, Stian Berger Røsland, innføringen av lærernorm som uklok politikk. I debatt etter debatt fikk Arbeiderparti-politikere høre argumentet fra Høyre om at flere lærere ikke betyr noe for god læring. Vi vant valget, og sikret Osloskolen 190 flere lærere fordelt til de skolene med størst behov og lavest lærertetthet.
Så kom vedtaket på Stortinget desember 2017 om ny lærernorm. Arbeiderpartiet som har støttet innføring av lærernorm jublet. All ære til KrF. Men da Erna Solberg skulle oppsummere den politiske situasjonen rundt nyttår, sa hun: «Lærernormen er den største kamelen regjeringen har slukt denne høsten». Høyre gikk ikke inn for lærernormen med liv og lyst akkurat.
Oslo trenger 340 flere lærere for å oppfylle ny lærernorm, og i revidert Oslo-budsjett for 2018 ble pengene endelig satt av. Behovet for flere lærere for å oppfylle lærernormen hadde vært mye større i dag dersom byrådet fra 2015 ikke hadde sikret Osloskolen 190 flere lærere.
Elevtallsvekst i Oslo har ført til overfylte klasserom ved mange skoler. Osloskolen har mange elever med behov for ekstra hjelp. En tilbakemelding fra alle lærere jeg møter er at de ønsker at de kunne bruke mer tid på elevene sine. Flere lærere skaper en helt ny situasjon for god oppfølging og læring på de enkelte skolene. Oslos elever kan glede seg til skolestart hvor de kommer tilbake til en skole med betydelig flere lærere.