Debatt

Høyre om

Tyske velgere har talt: Motstanden mot flyktningene er størst der det er færrest innvandrere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
###

«Historisk», «sjokkerende», «skammelig og farlig». Brakseieren til det høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD) i helgens tre delstatsvalg ryster det etablerte Tyskland. For første gang siden Andre verdenskrig har et politisk parti ytterst til høyre etablert seg i landet. Det skremmer. Men er samtidig ikke så overraskende. Trenden har pågått lenge i Europa og treffer nå også Tyskland: pragmatiske, konsensusglade politikere i sentrum blir stemt ut av konfronterende ytterpartier.

Av åpenbare historiske grunner er det likevel spesielt når ytre høyre for første gang gjør sitt gjennombrudd i nettopp Tyskland. Hvordan skjedde det?

Søndagens tre lokalvalg tolkes som en temperaturmåler på stemningen i hele landet. Fra det styrtrike industrisentrumet Baden-Württemberg i sør, til vin- og landbruksdistriktet Rheinland-Pfalz og den tidligere DDR-staten Sachsen-Anhalt i øst, gir resultatene en god pekepinn på hva befolkningen mener om den mest betente saken i tysk politikk – flyktningkrisen. Kansler Angela Merkel var ikke på valg. Likevel handlet alt om henne og «velkommen-politikken» hun har tatt til orde for i flyktningkrisen.

Resultatene kan leses på to måter. Den mest åpenbare er at oppslutningen på mellom 12 og 24 prosent er et brakvalg for det ferske protestpartiet AfD og at Tyskland har tatt et klart steg mot høyre. Den andre, mer oversette, er at folk stort sett er fornøyd med tingenes tilstand, også i flyktningpolitikken. I alle delstatene ligger partiet som satt med makten an til å fortsette.

Et dykk bak tallene viser at resultatene handler om særlig to ting: økonomi og fremmedfrykt.

AfD gjorde det soleklart best i fattige Sachsen-Anhalt. Partiet ble nest størst med hele 24,2 prosent av stemmene. Sachsen-Anhalt er en klassisk østtysk stat og arven fra DDR-tida henger i. Arbeidsledigheten er blant landets høyeste, og misnøyen med de etablerte partiene er stor.

Baden-Württemberg i sørvest befinner seg i den andre enden av skalaen. Arbeidsledigheten er lavest i landet og innbyggerne tjener gode penger i den høyteknologiske industrien som spiller en viktig rolle i Tysklands eksportøkonomi. Også her gjorde AfD det godt med 15 prosent av stemmene, men det var miljøpartiet De grønne som vant med en oppslutning på knallsterke 30 prosent. De grønne sitter i Bundestag og har vært i regjering, men er likevel en «underdog». Seieren i Baden-Württemberg er historisk – for første gang er partiet størst i en delstat.

Også i Rheinland-Pfalz er arbeidsledigheten lav og økonomien sterk. AfD fikk 12,6 prosent av stemmene, mens sosialdemokratene i SPD beholdt plasseringen som største parti.

Resultatene viser også at AfD står sterkest i delstaten som har tatt imot færrest asylsøkere. Fordelingen av asylsøkerne til Tyskland beregnes ut fra befolkningsstørrelse og økonomi. Mens Baden-Württemberg tar imot 13 prosent av asylsøkerne, har Sachsen-Anhalt ansvar for under tre prosent. Likevel er innbyggerne i Sachsen-Anhalt urolige for flyktningene. Flertallet mener antallet flyktninger må begrenses for godt og at Merkel har tatt feil i flyktningpolitikken, ifølge en velgerundersøkelse uført for rikskringkasteren ARD. Holdningene stemmer godt overens med oppfatningene ellers i homogene Øst-Europa – frykten er størst hos dem som har minst erfaring med innvandring.

AfD er et typisk protestparti. Det oppsto midt i eurokrisen og ville ha Tyskland ut av euroen og gjeninnføre den gamle valutaen, tyske mark. Siden har partiet byttet ledelse og relansert seg selv som et innvandringskritisk parti. De har gått til kraftig angrep på Merkels flyktningpolitikk og fronter selv sterk grensekontroll. I Sachsen-Anhalt valgte seks av ti AfD-velgere dem fordi de er skuffet over de andre partiene, ifølge velgerundersøkelsen. Færre enn tre av ti valgte AfD fordi politikken overbeviste dem. Hos de andre partiene er det motsatt – flertallet valgte akkurat sitt parti fordi de tror mest på deres politikk.

Den typiske AfD-velgeren er en arbeidsledig mann i midten av 30-årene med lav eller middels høy utdanning. Trolig stemte han for første gang søndag. AfD vant stemmer fra alle partier, men mest vant de på å mobilisere dem som ikke pleier å stemme, viser en analyse i Der Spiegel. I alle tre delstatene økte valgdeltakelsen.

Kansler Merkels sentrum-høyreparti CDU gikk tilbake overalt. Kritikerne av flyktningpolitikken har fått ny skyts. Men velgernes tale er delt: det store flertallet valgte partiene som vil ha en åpen og liberal flyktningpolitikk. I Baden-Württemberg vant De grønne valget på en klart innvandringsvennlig politikk. Et flertall av CDU-velgerne sier at de er fornøyd med at De grønnes leder aktivt støttet Merkel i flyktningpolitikken. Og i Rheinland-Pfalz tapte CDU-toppen som gikk hardt ut mot Merkels flyktningpolitikk mot innvandringspositive SPD.

Merkel-regjeringen sier valgresultatet ikke vil få noen følger for deres politikk. Men de har allerede begynt å vingle. Denne uka skal migrasjon igjen opp på toppmøtet i EU. Valgresultatene kan ha begynt å synke inn til da. De grønnes suksess drukner i frykten for AfD, men flertallet i Tyskland står fortsatt på flyktningenes side.

Mer fra: Debatt